Jó 39
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs BKJ
1 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
1 Sabes tu o tempo em que as cabras montesas dão à luz, ou consegues marcar quando as corças dão cria?
2 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
2 Consegues contar o número de meses que elas cumprem, ou sabes quando dão à luz?
3 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
3 Elas se encurvam, dão à luz os seus filhotes, e lançam de si as suas dores.
4 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
4 Seus filhotes são saudáveis, crescem com o trigo; seguem adiante e não retornam para elas.
5 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
5 Quem enviou livre o jumento selvagem? Ou quem soltou as amarras do jumento selvagem?
6 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
6 Eu lhe dei o deserto por casa, e a terra estéril por moradia.
7 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
7 Ele despreza a multidão da cidade, nem mesmo considera o clamor do condutor.
8 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
8 A cadeia de montes é o seu pasto, e ele busca todas as coisas verdes.
9 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
9 Quererá o unicórnio te servir, ou ficar no teu estábulo?
10 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
10 Consegues amarrar o unicórnio com sua amarra no arado? Ou, irá ele escavar os vales após ti?
11 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
11 Confiarás nele, porque sua força é grande? Ou deixarás teu trabalho para ele?
12 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
12 Confiarás nele, que ele trará para casa a tua semente, e a ajuntará em teu celeiro?
13 Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
13 Deste tu graciosas asas ao pavão? Ou asas e penas à avestruz?
14 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
14 Que deixa seus ovos na terra, e os aquece no pó,
15 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
15 e se esquece de que o pé os pode esmagar, ou que um animal selvagem pode quebrá-los.
16 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
16 Ela se endurece contra seus filhotes, como se eles não fossem seus; seu trabalho é em vão sem medo;
17 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
17 porque Deus a privou de sua sabedoria, nem lhe transmitiu o seu entendimento.
18 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
18 Quando ela se eleva ao alto, ela zomba do cavalo e de seu cavaleiro.
19 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
19 Deste tu força ao cavalo? Vestiste seu pescoço com trovão?
20 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
20 Consegues espantá-lo como a um gafanhoto? A glória de suas narinas é terrível.
21 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
21 Ele escava no vale, e se regozija em sua força; ele vai em frente para encontrar os homens armados.
22 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
22 Ele zomba do medo e não se atemoriza; nem vira as costas por causa da espada.
23 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
23 A aljava ressoa contra ele, a lança cintilante e o escudo.
24 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
24 Ele engole a terra com ferocidade e fúria; nem acredita que esse é o som da trombeta.
25 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
25 E diz entre as trombetas: Ha, ha; e ele cheira a batalha de longe, o trovão dos capitães, e a gritaria.
26 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
26 Acaso o falcão voa pela tua sabedoria, e estica suas asas em direção ao sul?
27 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
27 Acaso a águia se remonta ao teu comando, e faz seu ninho no alto?
28 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
28 Ela habita e permanece na rocha, sobre o despenhadeiro da rocha, no lugar forte.
29 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
29 Dali ela vê a presa e seus olhos a contemplam de longe.
30 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
30 Seus filhotes também chupam o sangue, e onde os mortos estão, ali ela está.
31 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
31 — ausente —
32 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
32 — ausente —
33 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
33 — ausente —
34 Og Herren blev ved å svare Job og sa:
34 — ausente —
35 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
35 — ausente —
36 Da svarte Job Herren og sa:
36 — ausente —
37 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
37 — ausente —
38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
38 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.