Jó 39
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
1 "Você sabe quando as cabras monteses dão à luz? Você está atento quando a corça tem o seu filhote?
2 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
2 Acaso você conta os meses até elas darem à luz? Sabe em que época elas têm as suas crias?
3 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
3 Elas se agacham, dão à luz os seus filhotes, e suas dores se vão.
4 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
4 Seus filhotes crescem nos campos e ficam fortes; partem, e não voltam mais.
5 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
5 "Quem pôs em liberdade o jumento selvagem? Quem soltou suas cordas?
6 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
6 Eu lhe dei o deserto como lar, os leito seco de lagos salgados como sua morada.
7 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
7 Ele se ri da agitação da cidade; não ouve os gritos do tropeiro.
8 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
8 Vagueia pelas colinas em busca de pasto e vai em busca daquilo que é verde.
9 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
9 "Será que o boi selvagem consentirá em servir você? e em passar a noite ao lado dos cochos do seu curral?
10 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
10 Poderá você prendê-lo com arreio na vala? Irá atrás de você arando os vales?
11 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
11 Você vai confiar nele, por causa da sua grande força? Vai deixar a cargo dele o trabalho pesado que você tem que fazer?
12 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
12 Poderá você estar certo de que ele recolherá o seu trigo e o ajuntará na sua eira?
13 Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
13 "A avestruz bate as asas alegremente. Que se dirá então das asas e da plumagem da cegonha?
14 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
14 Ela abandona os ovos no chão e deixa que a areia os aqueça,
15 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
15 esquecida de que um pé poderá esmagá-los, que algum animal selvagem poderá pisoteá-los.
16 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
16 Ela trata mal os seus filhotes, como se não fossem dela, e não se importa se o seu trabalho é inútil.
17 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
17 Isso porque Deus não lhe deu sabedoria nem parcela alguma de bom senso.
18 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
18 Contudo, quando estende as penas para correr, ela ri do cavalo e daquele que o cavalga.
19 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
19 "É você que dá força ao cavalo ou veste o seu pescoço com sua crina tremulante?
20 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
20 Você o faz saltar como gafanhoto, espalhando terror com o seu orgulhoso resfolegar?
21 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
21 Ele escarva com fúria, mostra com prazer a sua força, e sai para enfrentar as armas.
22 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
22 Ele ri do medo, e nada teme; não recua diante da espada.
23 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
23 A aljava balança ao seu lado, com a lança e o dardo flamejantes.
24 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
24 Num furor frenético ele devora o chão; não consegue esperar pelo toque da trombeta.
25 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
25 Ao toque da trombeta, ele relincha: ‘Eia! ’ De longe sente cheiro de combate, o brado de comando e o grito de guerra.
26 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
26 "É graças a inteligência que você tem que o falcão alça vôo e estende as asas rumo sul?
27 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
27 É porque você manda, que a águia se eleva, e no alto constrói o seu ninho?
28 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
28 Um penhasco é sua morada, e ali passa a noite; uma escarpa rochosa é a sua fortaleza.
29 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
29 De lá sai ela em busca de alimento; de longe os seus olhos o vêem.
30 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
30 Seus filhotes bebem sangue, e, onde há mortos, ali ela está".
31 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
31 — ausente —
32 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
32 — ausente —
33 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
33 — ausente —
34 Og Herren blev ved å svare Job og sa:
34 — ausente —
35 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
35 — ausente —
36 Da svarte Job Herren og sa:
36 — ausente —
37 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
37 — ausente —
38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
38 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.