Jó 39
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC
1 Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver,
1 Sabes tu o tempo em que as cabras monteses têm os filhos, ou consideraste as dores das cervas?
2 når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
2 Contarás os meses que cumprem ou sabes o tempo do seu parto?
3 Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde?
3 Elas encurvam-se, para terem seus filhos, e lançam de si as suas dores.
4 Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
4 Seus filhos enrijam, crescem com o trigo, saem, e nunca mais tornam para elas.
5 Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
5 Quem despediu livre o jumento montês, e quem soltou as prisões ao jumento bravo,
6 De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
6 ao qual dei o ermo por casa e a terra salgada, por moradas?
7 Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
7 Ri-se do arruído da cidade; não ouve os muitos gritos do exator.
8 Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
8 O que descobre nos montes é o seu pasto, e anda buscando tudo que está verde.
9 det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
9 Querer-te-á servir o unicórnio ou ficará na tua cavalariça?
10 Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
10 Ou amarrarás o unicórnio ao rego com uma corda, ou estorroará após ti os vales?
11 Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
11 Ou confiarás nele, por ser grande a sua força, ou deixarás a seu cargo o teu trabalho?
12 Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
12 Ou te fiarás dele que te torne o que semeaste e o recolha na tua eira?
13 Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.}
13 Bate alegre as asas o avestruz, que tem penas de cegonha;
14 Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
14 ele deixa os seus ovos na terra e os aquenta no pó.
15 Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
15 E se esquece de que algum pé os pode pisar, ou de que podem calcá-los os animais do campo.
16 Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
16 Endurece-se para com seus filhos, como se não fossem seus; debalde é seu trabalho, porquanto está sem temor.
17 Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
17 Porque Deus o privou de sabedoria e não lhe repartiu entendimento.
18 og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
18 A seu tempo se levanta ao alto; ri-se do cavalo e do que vai montado nele.
19 Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
19 Ou darás tu força ao cavalo, ou revestirás o seu pescoço de crinas?
20 For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
20 Ou espantá-lo-ás, como ao gafanhoto? Terrível é o fogoso respirar das suas ventas.
21 Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
21 Escarva a terra, e folga na sua força, e sai ao encontro dos armados.
22 Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
22 Ri-se do temor, e não se espanta, e não torna atrás por causa da espada.
23 Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
23 Contra ele rangem a aljava, o ferro flamante da lança e o dardo.
24 Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
24 Sacudindo-se e removendo-se, escarva a terra e não faz caso do som da buzina.
25 Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
25 Ao soar das buzinas, diz: Eia! E de longe cheira a guerra, e o trovão dos príncipes, e o alarido.
26 Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
26 Ou voa o gavião pela tua inteligência, estendendo as suas asas para o sul?
27 Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
27 Ou se remonta a águia ao teu mandado e põe no alto o seu ninho?
28 Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
28 Nas penhas, mora e habita; no cume das penhas, e nos lugares seguros.
29 Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
29 Dali, descobre a presa; seus olhos a avistam desde longe.
30 Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
30 Seus filhos chupam o sangue; e onde há mortos, ela aí está.
31 Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
31 — ausente —
32 Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
32 — ausente —
33 Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
33 — ausente —
34 Og Herren blev ved å svare Job og sa:
34 — ausente —
35 Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette!
35 — ausente —
36 Da svarte Job Herren og sa:
36 — ausente —
37 Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn.
37 — ausente —
38 En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere.
38 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 39, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.