Jó 38
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC
1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
1 Depois disto, o Senhor respondeu a Jó de um redemoinho e disse:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
2 Quem é este que escurece o conselho com palavras sem conhecimento?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
3 Agora cinge os teus lombos como homem; e perguntar-te-ei, e, tu, responde-me.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
4 Onde estavas tu quando eu fundava a terra? Faze- mo saber, se tens inteligência.
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
5 Quem lhe pôs as medidas, se tu o sabes? Ou quem estendeu sobre ela o cordel?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
6 Sobre que estão fundadas as suas bases, ou quem assentou a sua pedra de esquina,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
7 quando as estrelas da alva juntas alegremente cantavam, e todos os filhos de Deus rejubilavam?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
8 Ou quem encerrou o mar com portas, quando trasbordou e saiu da madre,
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
9 quando eu pus as nuvens por sua vestidura e, a escuridão, por envolvedouro?
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
10 Quando passei sobre ele o meu decreto, e lhe pus portas e ferrolhos,
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
11 e disse: Até aqui virás, e não mais adiante, e aqui se quebrarão as tuas ondas empoladas?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
12 Ou desde os teus dias deste ordem à madrugada ou mostraste à alva o seu lugar,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
13 para que agarrasse nas extremidades da terra, e os ímpios fossem sacudidos dela?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
14 Tudo se modela como o barro sob o selo e se põe como vestes;
15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}
15 e dos ímpios se desvia a sua luz, e o braço altivo se quebranta.
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
16 Ou entraste tu até às origens do mar, ou passeaste no mais profundo do abismo?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
17 Ou descobriram-se-te as portas da morte, ou viste as portas da sombra da morte?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
18 Ou com o teu entendimento chegaste às larguras da terra? Faze- mo saber, se sabes tudo isto.
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
19 Onde está o caminho da morada da luz? E, quanto às trevas, onde está o seu lugar,
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
20 para que as tragas aos seus limites, e para que saibas as veredas da sua casa?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
21 Decerto, tu o sabes, porque já então eras nascido, e porque é grande o número dos teus dias!
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
22 Ou entraste tu até aos tesouros da neve e viste os tesouros da saraiva,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
23 que eu retenho até ao tempo da angústia, até ao dia da peleja e da guerra?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
24 Onde está o caminho em que se reparte a luz, e se espalha o vento oriental sobre a terra?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
25 Quem abriu para a inundação um leito e um caminho para os relâmpagos dos trovões,
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
26 para chover sobre uma terra onde não há ninguém e no deserto, em que não há gente;
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
27 para fartar a terra deserta e assolada e para fazer crescer os renovos da erva?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
28 A chuva, porventura, tem pai? Ou quem gera as gotas do orvalho?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
29 De que ventre procede o gelo? E quem gera a geada do céu,
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
30 quando debaixo de pedras as águas se escondem, e a superfície do abismo se coalha?
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
31 Ou poderás tu ajuntar as cadeias do Sete-estrelo ou soltar os atilhos do Órion?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}
32 Ou produzir as constelações a seu tempo e guiar a Ursa com seus filhos?
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
33 Sabes tu as ordenanças dos céus, ou podes dispor do domínio deles sobre a terra?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
34 Ou podes levantar a tua voz até às nuvens, para que a abundância das águas te cubra?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
35 Ou ordenarás aos raios que saiam e te digam: Eis-nos aqui?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
36 Quem pôs a sabedoria no íntimo, ou quem à mente deu o entendimento?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
37 Quem numerará as nuvens pela sabedoria? Ou os odres dos céus, quem os abaixará,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
38 quando se funde o pó numa massa, e se pegam os torrões uns aos outros?
39 — ausente —
39 Porventura, caçarás tu presa para a leoa ou satisfarás a fome dos filhos dos leões,
40 — ausente —
40 quando se agacham nos covis e estão à espreita nas covas?
41 — ausente —
41 Quem prepara para os corvos o seu alimento, quando os seus pintainhos gritam a Deus e andam vagueando, por não terem que comer?
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 38, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.