Jó 31

Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC

Sair da comparação

DNB

VC Versão Católica

¹ En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

¹ Eu havia feito um pacto com meus olhos: não desejaria olhar nunca para uma virgem.

² Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

² Que parte me daria Deus lá do alto, que sorte o Todo-poderoso me enviaria dos céus?

³ Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

³ A infelicidade não está reservada ao injusto, e o infortúnio ao iníquo?

⁴ Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

⁴ Não conhece Deus os meus caminhos, e não conta todos os meus passos?

⁵ Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

⁵ Se caminhei com a mentira, se meu pé correu atrás da fraude,

⁶ - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁶ que Deus me pese em justas balanças e reconhecerá minha integridade.

⁷ dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

⁷ Se meus passos se desviaram do caminho, se meu coração seguiu meus olhos, se às minhas mãos se apegou qualquer mácula,

⁸ gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

⁸ semeie eu e outro o coma, e que minhas plantações sejam desenraizadas!

⁹ Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

⁹ Se meu coração foi seduzido por uma mulher, se fiquei à espreita à porta de meu vizinho,

¹⁰ gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}

¹⁰ que minha mulher gire a mó para outro e que estranhos a possuam!

¹¹ For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

¹¹ Pois isso teria sido um crime, um delito dependente da justiça,

¹² det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

¹² um fogo que devoraria até o abismo, e que teria arruinado todos os meus bens.

¹³ Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

¹³ Nunca violei o direito de meus escravos, ou de minha serva, em suas discussões comigo.

¹⁴ Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

¹⁴ Que farei eu quando Deus se levantar? Quando me interrogar, que lhe responderei?

¹⁵ Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁵ Aquele que me criou no ventre, não o criou também a ele? Um mesmo criador não nos formou no seio da nossa mãe?

¹⁶ Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

¹⁶ Não recusei aos pobres aquilo que desejavam, não fiz desfalecer os olhos da viúva,

¹⁷ Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁷ não comi sozinho meu pedaço de pão, sem que o órfão tivesse a sua parte;

¹⁸ Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}

¹⁸ desde minha infância cuidei deste como um pai, desde o ventre de minha mãe fui o guia da viúva.

¹⁹ Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

¹⁹ Se vi perecer um homem por falta de roupas, e o pobre que não tinha com que cobrir-se,

²⁰ Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

²⁰ sem que seus rins me tenham abençoado, aquecido como estava com a lã de minhas ovelhas;

²¹ Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²¹ se levantei a mão contra o órfão, quando me via apoiado pelos juízes,

²² Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

²² que meu ombro caia de minhas costas, que meu braço seja arrancado de seu cotovelo!

²³ For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

²³ Pois o temor de Deus me invadiu, e diante de sua majestade não posso subsistir.

²⁴ Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁴ Nunca pus no ouro minha segurança, nem jamais disse ao ouro puro: És minha esperança.

²⁵ Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

²⁵ Nunca me rejubilei por ser grande a minha riqueza, nem pelo fato de minha mão ter ajuntado muito.

²⁶ Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

²⁶ Quando eu via o sol brilhar, e a lua levantar-se em seu esplendor,

²⁷ blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}

²⁷ jamais meu coração deixou-se seduzir em segredo, e minha mão não foi levada à boca para um beijo.

²⁸ Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

²⁸ Isto seria um crime digno de castigo, pois eu teria renegado o Deus do alto.

²⁹ Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

²⁹ Nunca me alegrei com a ruína de meu inimigo, e nem exultei quando a infelicidade o feriu.

³⁰ Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³⁰ Não permiti que minha língua pecasse, reclamando sua morte por uma imprecação.

³¹ Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

³¹ Jamais as pessoas de minha tenda me disseram: Há alguém que não saiu satisfeito.

³² Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³² O estrangeiro não passava a noite fora, eu abria a minha porta ao viajante.

³³ Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

³³ Nunca dissimulei minha culpa aos homens, escondendo em meu peito minha iniqüidade,

³⁴ fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁴ como se temesse a multidão e receasse o desprezo das famílias, a ponto de me manter quieto sem pôr o pé fora da porta.

³⁵ Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}

³⁵ Oh, se eu tivesse alguém para me ouvir! Eis a minha assinatura: que o Todo-poderoso me responda! Que o meu adversário escreva também um memorial.

³⁶ Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

³⁶ Será que eu não o poria sobre meus ombros, e não cingiria minha fronte com ele como de uma coroa?

³⁷ jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

³⁷ Dar-lhe-ia conta de todos os meus passos, e me apresentaria diante dele altivo como um príncipe.

³⁸ Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

³⁸ Se minha terra clamou contra mim, e seus sulcos derramaram lágrimas,

³⁹ dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

³⁹ se comi seus frutos sem pagar, se afligi a alma de seu possuidor,

⁴⁰ gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

⁴⁰ que em vez de trigo produza espinhos, e joio em vez de cevada! Aqui terminam os discursos de Jó.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.

💬 Explicar Jó 31 no WhatsApp Sobre a Bíblia com IA →