Jó 31

Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI

NVI Nova Versão Internacional

¹ En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

¹ "Fiz acordo com os meus olhos de não olhar com cobiça para as moças.

² Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

² Pois qual é a porção que o homem recebe de Deus, lá de cima? Qual a sua herança do Todo-poderoso, que habita nas alturas?

³ Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

³ Não é ruína para os ímpios, desgraça para os que fazem o mal?

⁴ Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

⁴ Não vê ele os meus caminhos, e não considera cada um de meus passos?

⁵ Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

⁵ "Se me conduzi com falsidade, ou se meus pés se apressaram a enganar,

⁶ - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁶ Deus me pese em balança justa, e saberá que não tenho culpa;

⁷ dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

⁷ se meus passos desviaram-se do caminho, se o meu coração foi conduzido por meus olhos, ou se minhas mãos foram contaminadas,

⁸ gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

⁸ que outros comam o que semeei, e que as minhas plantações sejam arrancadas pelas raízes.

⁹ Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

⁹ "Se o meu coração foi seduzido por mulher, ou se fiquei à espreita junto à porta do meu próximo,

¹⁰ gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}

¹⁰ que a minha esposa moa cereal de outro homem, e que outros durmam com ela.

¹¹ For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

¹¹ Pois fazê-lo seria vergonhoso, crime merecedor de julgamento.

¹² det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

¹² Isso é um fogo que consome até a Destruição; teria extirpado a minha colheita.

¹³ Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

¹³ "Se neguei justiça aos meus servos e servas, quando reclamaram contra mim,

¹⁴ Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

¹⁴ que farei quando Deus me confrontar? Que responderei quando chamado a prestar contas?

¹⁵ Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁵ Aquele que me fez no ventre materno não fez também a eles? Não foi ele quem formou a mim e a eles No interior de nossas mães?

¹⁶ Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

¹⁶ "Se não atendi aos desejos do pobre, ou se fatiguei os olhos da viúva,

¹⁷ Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁷ se comi meu pão sozinho, sem compartilhá-lo com o órfão,

¹⁸ Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}

¹⁸ sendo que desde a minha juventude o criei como se fosse seu pai, e desde o nascimento guiei a viúva;

¹⁹ Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

¹⁹ se vi alguém morrendo por falta de roupa, ou um necessitado sem cobertor,

²⁰ Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

²⁰ e o seu coração não me abençoou porque o aqueci com a lã de minhas ovelhas,

²¹ Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²¹ se levantei a mão contra o órfão, ciente da minha influência no tribunal,

²² Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

²² que o meu braço descaia do ombro, e se quebre nas juntas.

²³ For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

²³ Pois eu tinha medo que Deus me destruísse, e, temendo o seu esplendor, não podia fazer tais coisas.

²⁴ Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁴ "Se pus no ouro a minha confiança e disse ao ouro puro: Você é a minha garantia,

²⁵ Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

²⁵ se me regozijei por ter grande riqueza, pela fortuna que as minhas mãos obtiveram,

²⁶ Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

²⁶ se contemplei o sol em seu fulgor e a lua a mover-se esplêndida,

²⁷ blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}

²⁷ e em segredo o meu coração foi seduzido e a minha mão lhes ofereceu beijos de veneração,

²⁸ Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

²⁸ esses também seriam pecados merecedores de condenação, pois eu teria sido infiel a Deus, que está nas alturas.

²⁹ Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

²⁹ "Se a desgraça do meu inimigo me alegrou, ou se os problemas que teve me deram prazer;

³⁰ Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³⁰ eu, que nunca deixei minha boca pecar, lançando maldição sobre ele;

³¹ Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

³¹ se os que moram em minha casa nunca tivessem dito: ‘Quem não recebeu de Jó um pedaço de carne? ’,

³² Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³² sendo que nenhum estrangeiro teve que passar a noite na rua, pois a minha porta sempre esteve aberta para o viajante;

³³ Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

³³ se escondi o meu pecado, como outros fazem, acobertando no coração a minha culpa,

³⁴ fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁴ com tanto medo da multidão e do desprezo dos familiares que me calei e não saí de casa...

³⁵ Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}

³⁵ ( "Ah, se alguém me ouvisse! Agora assino a minha defesa. Que o Todo-poderoso me responda; que o meu acusador faça a acusação por escrito.

³⁶ Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

³⁶ Eu bem que a levaria nos ombros e a usaria como coroa.

³⁷ jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

³⁷ Eu lhe falaria sobre todos os meus passos; como um príncipe eu me aproximaria dele. )

³⁸ Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

³⁸ "Se a minha terra se queixar de mim e todos os seus sulcos chorarem,

³⁹ dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

³⁹ se consumi os seus produtos sem nada pagar, ou se causei desânimo aos seus ocupantes,

⁴⁰ gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

⁴⁰ que me venham espinhos em lugar de trigo e ervas daninhas em lugar de cevada". Aqui terminam as palavras de Jó.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.

💬 Explicar Jó 31 no WhatsApp Sobre a Bíblia com IA →