Jó 31
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVT
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
1 “Fiz uma aliança com meus olhos de não olhar com cobiça para nenhuma jovem.
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
2 Pois o que Deus, lá de cima, escolheu para nós? Qual é nossa herança do Todo-poderoso, que está lá no alto?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
3 Não é calamidade para os perversos e desgraça para os que praticam o mal?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
4 Afinal, ele não vê tudo que faço e cada passo que dou?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
5 “Se minha conduta foi falsa, e se procurei enganar alguém,
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
6 que Deus me pese numa balança justa, pois conhecerá minha integridade.
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
7 Se me desviei de seu caminho, se meu coração cobiçou o que os olhos viram, ou se sou culpado de algum outro pecado,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
8 que outros comam o que semeei; que minhas plantações sejam arrancadas pela raiz.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
9 “Se meu coração foi seduzido por uma mulher, ou se cobicei a esposa de meu próximo,
10 gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}
10 que minha esposa se torne serva de outro homem; que outros durmam com ela.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
11 Pois a cobiça é um pecado vergonhoso, um crime que merece castigo.
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
12 É fogo que tudo consome, levando à destruição, capaz de destruir tudo que tenho.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
13 “Se fui injusto com meus servos e servas quando me apresentaram suas queixas,
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
14 que farei quando Deus me confrontar? Que direi quando ele me chamar para prestar contas?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
15 Pois o mesmo Deus que me criou, também criou meus servos; formou no ventre materno tanto eles como eu.
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
16 “Acaso me recusei a ajudar os pobres ou acabei com a esperança da viúva?
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
17 Fui mesquinho com meu alimento e me recusei a compartilhá-lo com os órfãos?
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}
18 Não! Desde a juventude, tenho cuidado dos órfãos como um pai e, por toda a vida, tenho ajudado as viúvas.
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
19 Sempre que via alguém passar frio por falta de roupa, e o pobre que não tinha o que vestir,
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
20 acaso eles não me abençoavam por lhes prover roupas de lã para aquecê-los?
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
21 “Se levantei a mão contra o órfão, certo de que os juízes tomariam meu partido,
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
22 que meu ombro seja deslocado e meu braço, arrancado da articulação!
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
23 Seria melhor que enfrentar o castigo de Deus; pois, se a majestade de Deus é contra mim, que esperança resta?
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
24 “Acaso confiei no dinheiro ou me senti seguro por causa de meu ouro?
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
25 Acaso me vangloriei de minha riqueza e de tudo que possuo?
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
26 “Olhei para o sol, que brilha no céu, ou para a lua, que percorre seu resplendor,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}
27 e, em segredo, meu coração foi seduzido a lhes lançar beijos de adoração?
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
28 Se o fiz, devo ser castigado pelos juízes, pois significa que neguei o Deus que está lá no alto.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
29 “Alguma vez me alegrei com a desgraça de meus inimigos, ou exultei porque lhes aconteceu algum mal?
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
30 Não, jamais cometi o pecado de amaldiçoar alguém ou de pedir sua morte como vingança.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
31 “Meus servos nunca disseram: ‘Ele deixa os outros passar fome’.
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
32 Nunca deixei o estrangeiro dormir na rua; minha porta sempre esteve aberta para todos.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
33 “Acaso procurei encobrir meus pecados, como outros fazem, e esconder a culpa em meu coração?
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
34 Mantive-me calado e não saí de casa, por medo da multidão ou do desprezo do povo?
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}
35 “Se ao menos alguém me ouvisse! Vejam, aqui está minha defesa assinada. Que o Todo-poderoso me responda; que meu adversário registre sua denúncia por escrito.
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
36 Eu enfrentaria a acusação de peito aberto e a usaria como coroa.
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
37 Pois eu diria a Deus exatamente o que tenho feito; compareceria diante dele como um príncipe.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
38 “Se a terra protestar contra mim, se todos os seus sulcos clamarem,
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
39 se roubei suas colheitas, ou se matei seus donos,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
40 que cresçam espinhos em lugar de trigo e ervas daninhas em lugar de cevada”. Assim terminam as palavras de Jó.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.