Jó 31

Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ACF

Sair da comparação

DNB

ACF Almeida Corrigida Fiel

¹ En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

¹ Fiz aliança com os meus olhos; como, pois, os fixaria numa virgem?

² Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

² Que porção teria eu do Deus lá de cima, ou que herança do TodoPoderoso desde as alturas?

³ Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

³ Porventura não é a perdição para o perverso, o desastre para os que praticam iniqüidade?

⁴ Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

⁴ Ou não vê ele os meus caminhos, e não conta todos os meus passos?

⁵ Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

⁵ Se andei com falsidade, e se o meu pé se apressou para o engano

⁶ - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁶ (Pese-me em balanças fiéis, e saberá Deus a minha sinceridade),

⁷ dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

⁷ Se os meus passos se desviaram do caminho, e se o meu coração segue os meus olhos, e se às minhas mãos se apegou qualquer coisa,

⁸ gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

⁸ Então semeie eu e outro coma, e seja a minha descendência arrancada até à raiz.

⁹ Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

⁹ Se o meu coração se deixou seduzir por uma mulher, ou se eu armei traições à porta do meu próximo,

¹⁰ gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}

¹⁰ Então moa minha mulher para outro, e outros se encurvem sobre ela,

¹¹ For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

¹¹ Porque é uma infâmia, e é delito pertencente aos juízes.

¹² det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

¹² Porque é fogo que consome até à perdição, e desarraigaria toda a minha renda.

¹³ Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

¹³ Se desprezei o direito do meu servo ou da minha serva, quando eles contendiam comigo;

¹⁴ Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

¹⁴ Então que faria eu quando Deus se levantasse? E, inquirindo a causa, que lhe responderia?

¹⁵ Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁵ Aquele que me formou no ventre não o fez também a ele? Ou não nos formou do mesmo modo na madre?

¹⁶ Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

¹⁶ Se retive o que os pobres desejavam, ou fiz desfalecer os olhos da viúva,

¹⁷ Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁷ Ou se, sozinho comi o meu bocado, e o órfão não comeu dele

¹⁸ Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}

¹⁸ (Porque desde a minha mocidade cresceu comigo como com seu pai, e fui o guia da viúva desde o ventre de minha mãe),

¹⁹ Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

¹⁹ Se alguém vi perecer por falta de roupa, e ao necessitado por não ter coberta,

²⁰ Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

²⁰ Se os seus lombos não me abençoaram, se ele não se aquentava com as peles dos meus cordeiros,

²¹ Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²¹ Se eu levantei a minha mão contra o órfão, porquanto na porta via a minha ajuda,

²² Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

²² Então caia do ombro a minha espádua, e separe-se o meu braço do osso.

²³ For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

²³ Porque o castigo de Deus era para mim um assombro, e eu não podia suportar a sua grandeza.

²⁴ Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁴ Se no ouro pus a minha esperança, ou disse ao ouro fino: Tu és a minha confiança;

²⁵ Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

²⁵ Se me alegrei de que era muita a minha riqueza, e de que a minha mão tinha alcançado muito;

²⁶ Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

²⁶ Se olhei para o sol, quando resplandecia, ou para a lua, caminhando gloriosa,

²⁷ blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}

²⁷ E o meu coração se deixou enganar em oculto, e a minha boca beijou a minha mão,

²⁸ Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

²⁸ Também isto seria delito à punição de juízes; pois assim negaria a Deus que está lá em cima.

²⁹ Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

²⁹ Se me alegrei da desgraça do que me tem ódio, e se exultei quando o mal o atingiu

³⁰ Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³⁰ (Também não deixei pecar a minha boca, desejando a sua morte com maldição);

³¹ Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

³¹ Se a gente da minha tenda não disse: Ah! quem nos dará da sua carne? Nunca nos fartaríamos dela.

³² Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³² O estrangeiro não passava a noite na rua; as minhas portas abria ao viandante.

³³ Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

³³ Se, como Adão, encobri as minhas transgressões, ocultando o meu delito no meu seio;

³⁴ fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁴ Porque eu temia a grande multidão, e o desprezo das famílias me apavorava, e eu me calei, e não saí da porta;

³⁵ Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}

³⁵ Ah! quem me dera um que me ouvisse! Eis que o meu desejo é que o Todo-Poderoso me responda, e que o meu adversário escreva um livro.

³⁶ Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

³⁶ Por certo que o levaria sobre o meu ombro, sobre mim o ataria por coroa.

³⁷ jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

³⁷ O número dos meus passos lhe mostraria; como príncipe me chegaria a ele.

³⁸ Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

³⁸ Se a minha terra clamar contra mim, e se os seus sulcos juntamente chorarem,

³⁹ dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

³⁹ Se comi os seus frutos sem dinheiro, e sufoquei a alma dos seus donos,

⁴⁰ gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

⁴⁰ Por trigo me produza cardos, e por cevada joio. Acabaram-se as palavras de Jó.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.

💬 Explicar Jó 31 no WhatsApp Sobre a Bíblia com IA →