Jó 31

Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA

NAA Nova Almeida Atualizada 2017

¹ En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.

¹ “Fiz uma aliança com os meus olhos: de não olhar para uma virgem.

² Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?

² Do contrário, qual seria a minha porção do Deus lá de cima, e que herança receberia do Todo-Poderoso desde as alturas?

³ Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?

³ Por acaso, não é a perdição para o ímpio, e a desgraça para os que praticam a maldade?

⁴ Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?

⁴ Será que Deus não vê os meus caminhos e não conta todos os meus passos?

⁵ Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik

⁵ Se andei com falsidade ou se o meu pé se apressou para o engano

⁶ - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -

⁶ — que Deus me pese numa balança justa e conhecerá a minha integridade!”

⁷ dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,

⁷ “Se os meus passos se desviaram do caminho, se o meu coração segue os meus olhos, e se alguma mancha se apegou às minhas mãos,

⁸ gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!

⁸ então que outros comam o que eu semeei, e que seja arrancado o que se produz no meu campo.

⁹ Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,

⁹ Se o meu coração se deixou seduzir por uma mulher, se fiquei rondando a porta do meu próximo,

¹⁰ gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}

¹⁰ então que a minha mulher moa os cereais para outro homem, e que outros se deitem com ela.

¹¹ For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;

¹¹ Pois eu teria cometido um crime hediondo, um delito a ser punido pelos juízes.

¹² det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.

¹² Isso seria fogo que consome até a destruição e arrancaria toda a minha colheita pela raiz.”

¹³ Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?

¹³ “Se não reconheci o direito do meu servo ou da minha serva quando eles reclamavam contra mim,

¹⁴ Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?

¹⁴ então que faria eu quando Deus se levantasse no tribunal? E, se ele me interrogasse, que lhe responderia eu?

¹⁵ Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?

¹⁵ Aquele que me formou no ventre de minha mãe não os fez também a eles? Ou não é o mesmo Deus que nos formou no ventre materno?”

¹⁶ Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?

¹⁶ “Se retive o que os pobres desejavam ou deixei que os olhos das viúvas esperassem em vão;

¹⁷ Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?

¹⁷ ou, se sozinho comi o meu bocado, sem reparti-lo com os órfãos

¹⁸ Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}

¹⁸ — porque desde a minha mocidade eu os criei como se fosse pai deles, durante toda a minha vida fui o guia das viúvas —;

¹⁹ Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?

¹⁹ se vi alguém perecer por falta de roupa ou notava que o necessitado não tinha com que se cobrir;

²⁰ Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?

²⁰ se ele não me agradeceu do fundo do coração, quando se aquecia com a lã dos meus cordeiros;

²¹ Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?

²¹ se eu levantei a mão contra o órfão, sabendo que eu tinha o apoio dos juízes,

²² Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!

²² então que a omoplata caia do meu ombro, e que o meu braço seja arrancado da articulação.

²³ For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.

²³ Porque o castigo de Deus seria para mim um assombro, e eu não poderia enfrentar a sua majestade.”

²⁴ Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?

²⁴ “Se no ouro pus a minha esperança ou se eu disse ao ouro fino: ‘Você é a minha garantia’;

²⁵ Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?

²⁵ se me alegrei por ser grande a minha riqueza e por ter a minha mão alcançado muito;

²⁶ Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,

²⁶ se olhei para o sol, quando resplandecia, ou para a lua, que caminhava em seu esplendor,

²⁷ blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}

²⁷ e o meu coração se deixou seduzir em segredo, e eu lhes atirei beijos com a mão,

²⁸ Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.

²⁸ também isto seria um delito a ser punido pelos juízes, pois eu teria negado a Deus, que está lá em cima.”

²⁹ Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?

²⁹ “Se me alegrei com a desgraça do que me odeia e se exultei quando o mal o atingiu

³⁰ Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.

³⁰ — eu que não deixei a minha boca pecar, rogando praga para que morresse —;

³¹ Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?

³¹ se as pessoas que moram na minha tenda não disseram: ‘Quem nos dera encontrar alguém que não se saciou da carne provida por ele’

³² Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.

³² — pois o estrangeiro não pernoitava na rua; as minhas portas estavam sempre abertas para os viajantes! —;

³³ Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,

³³ se, como Adão, encobri as minhas transgressões, ocultando a minha iniquidade em meu íntimo,

³⁴ fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

³⁴ porque eu tinha medo da grande multidão, e o desprezo das famílias me apavorava, fazendo com que eu me calasse e não saísse da porta…”

³⁵ Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}

³⁵ “Quem dera que eu tivesse quem me ouvisse! Eis aqui a minha defesa assinada! Que o Todo-Poderoso me responda! Que o meu adversário escreva a sua acusação!

³⁶ Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;

³⁶ Por certo que a levaria sobre o meu ombro, e a poria sobre mim como se fosse uma coroa.

³⁷ jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.

³⁷ Eu lhe mostraria o número dos meus passos; como príncipe eu me aproximaria dele.”

³⁸ Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,

³⁸ “Se a minha terra clamar contra mim, e se os seus sulcos juntamente chorarem;

³⁹ dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,

³⁹ se comi os seus frutos sem pagar ou se causei a morte aos seus donos,

⁴⁰ gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.

⁴⁰ que ela produza espinhos em vez de trigo, e joio em lugar de cevada.” Fim das palavras de Jó.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.

💬 Explicar Jó 31 no WhatsApp Sobre a Bíblia com IA →