Jó 31

Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC

Sair da comparação
ARC Almeida Revista e Corrigida 2009
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
1 Fiz concerto com os meus olhos; como, pois, os fixaria numa virgem?
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
2 Porque qual seria a parte de Deus vinda de cima, ou a herança do Todo-Poderoso desde as alturas?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
3 Porventura, não é a perdição para o perverso, e o desastre, para os que praticam iniquidade?
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
4 Ou não vê ele os meus caminhos e não conta todos os meus passos?
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
5 Se andei com vaidade, e se o meu pé se apressou para o engano
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
6 (pese-me em balanças fiéis, e saberá Deus a minha sinceridade);
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
7 se os meus passos se desviaram do caminho, e se o meu coração segue os meus olhos, e se às minhas mãos se apegou alguma coisa,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
8 então, semeie eu, e outro coma, e seja a minha descendência arrancada até à raiz.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
9 Se o meu coração se deixou seduzir por uma mulher, ou se eu andei rondando à porta do meu próximo,
10 gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}
10 então, moa minha mulher para outro, e outros se encurvem sobre ela.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
11 Porque isso seria uma infâmia e delito, pertencente aos juízes.
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
12 Porque é fogo que consome até à perdição e desarraigaria toda a minha renda.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
13 Se desprezei o direito do meu servo ou da minha serva, quando eles contendiam comigo,
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
14 então, que faria eu quando Deus se levantasse? E, inquirindo a causa, que lhe responderia?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
15 Aquele que me formou no ventre não o fez também a ele? Ou não nos formou do mesmo modo na madre?
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
16 Se retive o que os pobres desejavam ou fiz desfalecer os olhos da viúva;
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
17 ou sozinho comi o meu bocado, e o órfão não comeu dele
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}
18 (porque desde a minha mocidade cresceu comigo como com seu pai, e o guiei desde o ventre da minha mãe);
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
19 se a alguém vi perecer por falta de veste e, ao necessitado, por não ter coberta;
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
20 se os seus lombos me não abençoaram, se ele não se aquentava com as peles dos meus cordeiros;
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
21 se eu levantei a mão contra o órfão, porque na porta via a minha ajuda,
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
22 então, caia do ombro a minha espádua, e quebre-se o meu braço desde o osso.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
23 Porque o castigo de Deus era para mim um assombro, e eu não podia suportar a sua grandeza.
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
24 Se no ouro pus a minha esperança ou disse ao ouro fino: Tu és a minha confiança;
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
25 se me alegrei de que era muita a minha fazenda e de que a minha mão tinha alcançado muito;
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
26 se olhei para o sol, quando resplandecia, ou para a lua, caminhando gloriosa;
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}
27 e o meu coração se deixou enganar em oculto, e a minha boca beijou a minha mão,
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
28 também isto seria delito pertencente ao juiz; pois assim negaria a Deus, que está em cima.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
29 Se me alegrei da desgraça do que me tem ódio, e se eu exultei quando o mal o achou
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
30 (também não deixei pecar o meu paladar, desejando a sua morte com maldição);
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
31 se a gente da minha tenda não disse: Ah! Quem se não terá saciado com a sua carne!
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
32 O estrangeiro não passava a noite na rua; as minhas portas abria ao viandante.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
33 Se, como Adão, encobri as minhas transgressões, ocultando o meu delito no meu seio,
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
34 trema eu perante uma grande multidão, e o desprezo das famílias me apavore, e eu me cale, e não saia da porta.
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}
35 Ah! Quem me dera um que me ouvisse! Eis que o meu intento é que o Todo-Poderoso me responda e que o meu adversário escreva um livro.
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
36 Por certo que o levaria sobre o meu ombro, sobre mim o ataria como coroa.
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
37 O número dos meus passos lhe mostraria; como príncipe me chegaria a ele.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
38 Se a minha terra clamar contra mim, e se os seus regos juntamente chorarem;
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
39 se comi a sua novidade sem dinheiro e sufoquei a alma dos seus donos,
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
40 por trigo me produza cardos, e por cevada, joio. Acabaram-se as palavras de Jó.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.