Jó 31
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NTLH
1 En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
1 “Eu jurei que os meus olhos nunca haveriam de cobiçar uma virgem.
2 Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
2 Se eu tivesse quebrado o juramento, que recompensa Deus me daria, e como é que lá dos céus o Todo-Poderoso me abençoaria?
3 Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
3 Pois Deus manda a infelicidade e a desgraça para aqueles que só fazem o mal.
4 Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
4 Deus sabe tudo o que eu faço; ele vê cada passo que dou.
5 Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
5 “Juro que não tenho sido falso e que nunca procurei enganar os outros.
6 - la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
6 Que Deus me pese numa balança justa e ele ficará convencido de que sou inocente!
7 dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
7 “Se por acaso me desviei do caminho certo, se o meu coração foi levado pela cobiça dos olhos, se pequei, ficando com qualquer coisa que pertence a outra pessoa,
8 gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
8 então que outros comam o que eu semeei, ou que as minhas plantações sejam destruídas.
9 Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
9 Se o meu coração alguma vez foi seduzido pela mulher do meu vizinho, e se fiquei escondido, espiando a porta da casa dela,
10 gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.}
10 então que a minha mulher se torne escrava de outro, e que outros durmam com ela.
11 For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
11 Se eu tivesse cometido esse crime horrível, o tribunal deveria me condenar.
12 det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
12 Esse pecado seria como um incêndio terrível, infernal, que destruiria tudo o que tenho.
13 Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
13 “Quando um empregado ou empregada reclamava contra mim, eu resolvia o assunto com justiça.
14 Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
14 Se eu não tivesse agido assim, que faria quando Deus me julgasse? Que responderia, quando ele pedisse conta dos meus atos?
15 Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
15 Pois o mesmo Deus que me criou, criou também os meus empregados; ele deu a vida tanto a mim como a eles.
16 Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
16 “Nunca deixei de ajudar os pobres, nem permiti que as viúvas chorassem de desespero.
17 Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
17 Nunca tomei sozinho as minhas refeições, mas sempre reparti a minha comida com os órfãos.
18 Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.}
18 Eu os tratava como se fosse pai deles e sempre protegi as viúvas.
19 Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
19 Quando via alguém morrendo de frio por falta de roupa ou notava algum pobre que não tinha com que se cobrir,
20 Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
20 eu lhe dava roupas quentes, feitas com a lã das minhas próprias ovelhas, e ele me agradecia do fundo do coração.
21 Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
21 Se alguma vez fui violento com um órfão, sabendo que eu tinha o apoio dos juízes,
22 Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
22 então que os meus braços sejam quebrados, que sejam arrancados dos meus ombros.
23 For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
23 Eu nunca faria nenhuma dessas coisas, pois tenho pavor do castigo de Deus e não poderia enfrentar a sua presença
24 Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
24 “Jamais confiei no ouro; ele nunca foi a base da minha segurança.
25 Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
25 Nunca me orgulhei de ter muitas riquezas, nem de ganhar muito dinheiro.
26 Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
26 Tenho visto o sol brilhar e a lua caminhar em toda a sua beleza,
27 blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.}
27 porém nunca os adorei, nem em segredo, e não lhes atirei beijos com a mão.
28 Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
28 Se tivesse cometido esse terrível pecado, eu teria sido infiel a Deus, que está lá em cima, e o tribunal deveria me condenar.
29 Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
29 “Jamais me alegrei com o sofrimento dos meus inimigos, nem fiquei contente se lhes acontecia alguma desgraça.
30 Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
30 E nunca fiz uma oração pedindo a Deus que matasse algum deles.
31 Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
31 “Os empregados que trabalham para mim sabem que os meus convidados comem à vontade, do bom e do melhor.
32 Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
32 Nunca deixei um estrangeiro dormir na rua; os viajantes sempre se hospedaram na minha casa.
33 Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
33 Jamais procurei encobrir as minhas faltas, como fazem algumas pessoas, nem escondi no coração os meus pecados.
34 fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
34 Nunca tive medo daquilo que os outros poderiam dizer; não fiquei dentro de casa, calado, com receio de que zombassem de mim.
35 Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.}
35 “Como gostaria que alguém me ouvisse! Aqui eu termino e assino a minha defesa; que o Todo-Poderoso me responda! Que o meu Adversário escreva a acusação,
36 Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
36 e, com orgulho, eu a carregarei no ombro e a porei na cabeça como se fosse uma coroa!
37 jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
37 Darei conta a Deus de todos os meus atos e na presença dele ficarei de cabeça erguida.
38 Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
38 “As minhas terras nunca choraram, nem gritaram ao céu contra mim.
39 dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
39 Pois, se comi os seus frutos, sempre paguei os trabalhadores como devia e jamais deixei que morressem de fome.
40 gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
40 Se não estou dizendo a verdade, então que nas minhas terras cresçam espinhos em vez de trigo e mato em vez de Aqui terminam as palavras de Jó.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 31, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.