Jó 20
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
1 Sofar de Naama falou nestes termos:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
2 É por isso que meus pensamentos me sugerem uma resposta, e estou impaciente por falar.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
3 Ouvi queixas injuriosas, foram palavras vãs que responderam a meu espírito.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
4 Não sabes bem que, em todos os tempos, desde que o homem foi posto na terra,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
5 o triunfo dos maus é breve, e a alegria do ímpio só dura um instante?
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
6 Ainda mesmo que sua estatura chegasse até o céu e sua cabeça tocasse a nuvem,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
7 como o seu próprio esterco, ele perece para sempre, e aqueles que o viam, indagam onde ele está.
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
8 Como um sonho, ele voa, ninguém mais o encontra, desaparece como uma visão noturna.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
9 O olho que o viu, já não mais o vê, nem o verá mais a sua morada.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
10 Seus filhos aplacarão os pobres, suas mãos restituirão suas riquezas.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
11 Seus ossos estavam cheios de vigor juvenil, sua mocidade deita-se com ele no pó.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
12 Se o mal lhe foi doce na boca, se o ocultou debaixo da língua,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
13 se o reteve e não o abandonou, se o saboreou com seu paladar,
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
14 esse alimento se transformará em suas entranhas, e se converterá interiormente em fel de áspides.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
15 Vomitará as riquezas que engoliu; Deus as fará sair-lhe do ventre.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
16 Sugava o veneno de áspides, a língua da víbora o matará.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
17 Não verá correr os riachos de óleo, as torrentes de mel e de leite.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
18 Vomitará seu ganho, sem poder engoli-lo, não gozará o fruto de seu tráfico.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
19 Porque maltratou, desamparou os pobres, roubou uma casa que não tinha construído,
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
20 porque sua avidez é insaciável, não salvará o que lhe era mais caro.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
21 Nada escapava à sua voracidade: é por isso que sua felicidade não há de durar.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
22 Em plena abundância, sentirá escassez; todos os golpes da infelicidade caem sobre ele.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
23 Para encher-lhe o ventre {Deus} desencadeia o fogo de sua cólera, e fará chover a dor sobre ele.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
24 Se foge diante da arma de ferro, o arco de bronze o traspassa,
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
25 um dardo sai-lhe das costas, um aço fulgurante sai-lhe do fígado. O terror desaba sobre ele,
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
26 e ser-lhe-ão reservadas as trevas. Um fogo, que o homem não acendeu, o devora e consome o que sobra em sua tenda.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
27 Os céus revelam seu crime, a terra levanta-se contra ele,
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
28 uma torrente joga-se contra sua casa, que é levada no dia da cólera divina.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
29 Tal é a sorte que Deus reserva ao mau, e a herança que Deus lhe destina.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.