Jó 20
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARA
1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
1 Então, respondeu Zofar, o naamatita:
2 Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
2 Visto que os meus pensamentos me impõem resposta, eu me apresso.
3 hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
3 Eu ouvi a repreensão, que me envergonha, mas o meu espírito me obriga a responder segundo o meu entendimento.
4 Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
4 Porventura, não sabes tu que desde todos os tempos, desde que o homem foi posto sobre a terra,
5 at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
5 o júbilo dos perversos é breve, e a alegria dos ímpios, momentânea?
6 Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
6 Ainda que a sua presunção remonte aos céus, e a sua cabeça atinja as nuvens,
7 så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
7 como o seu próprio esterco, apodrecerá para sempre; e os que o conheceram dirão: Onde está?
8 Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
8 Voará como um sonho e não será achado, será afugentado como uma visão da noite.
9 Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
9 Os olhos que o viram jamais o verão, e o seu lugar não o verá outra vez.
10 Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
10 Os seus filhos procurarão aplacar aos pobres, e as suas mãos lhes restaurarão os seus bens.
11 Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
11 Ainda que os seus ossos estejam cheios do vigor da sua juventude, esse vigor se deitará com ele no pó.
12 Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
12 Ainda que o mal lhe seja doce na boca, e ele o esconda debaixo da língua,
13 sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
13 e o saboreie, e o não deixe; antes, o retenha no seu paladar,
14 så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
14 contudo, a sua comida se transformará nas suas entranhas; fel de áspides será no seu interior.
15 Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
15 Engoliu riquezas, mas vomitá-las-á; do seu ventre Deus as lançará.
16 Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
16 Veneno de áspides sorveu; língua de víbora o matará.
17 Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
17 Não se deliciará com a vista dos ribeiros e dos rios transbordantes de mel e de leite.
18 Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
18 Devolverá o fruto do seu trabalho e não o engolirá; do lucro de sua barganha não tirará prazer nenhum.
19 For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
19 Oprimiu e desamparou os pobres, roubou casas que não edificou.
20 han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
20 Por não haver limites à sua cobiça, não chegará a salvar as coisas por ele desejadas.
21 Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
21 Nada escapou à sua cobiça insaciável, pelo que a sua prosperidade não durará.
22 Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
22 Na plenitude da sua abastança, ver-se-á angustiado; toda a força da miséria virá sobre ele.
23 For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
23 Para encher a sua barriga, Deus mandará sobre ele o furor da sua ira, que, por alimento, mandará chover sobre ele.
24 Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
24 Se fugir das armas de ferro, o arco de bronze o traspassará.
25 Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
25 Ele arranca das suas costas a flecha, e esta vem resplandecente do seu fel; e haverá assombro sobre ele.
26 Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
26 Todas as calamidades serão reservadas contra os seus tesouros; fogo não assoprado o consumirá, fogo que se apascentará do que ficar na sua tenda.
27 Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
27 Os céus lhe manifestarão a sua iniquidade; e a terra se levantará contra ele.
28 Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
28 As riquezas de sua casa serão transportadas; como água serão derramadas no dia da ira de Deus.
29 Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
29 Tal é, da parte de Deus, a sorte do homem perverso, tal a herança decretada por Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 20, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.