Salmos 109
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
1 Ao mestre de canto. Salmo de Davi. Ó Deus de meu louvor, não fiqueis insensível,
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
2 porque contra mim se abriu boca ímpia e pérfida.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
3 Falaram-me com palavras mentirosas, com discursos odiosos me envolveram; e sem motivo me atacaram.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
4 Em resposta ao meu afeto me acusaram. Eu, porém, orava.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
5 Pagaram-me o bem com o mal, e o amor com o ódio.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
6 Suscitai contra ele um ímpio, levante-se à sua direita um acusador.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
7 Quando o julgarem, saia condenado, e sem efeito o seu recurso.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
8 Sejam abreviados os seus dias, tome outro o seu encargo.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
9 Fiquem órfãos os seus filhos, e viúva a sua esposa.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
10 Andem errantes e mendigos os seus filhos, expulsos de suas casas devastadas.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
11 Arrebate o credor todos os seus bens, estrangeiros pilhem o fruto de seu trabalho.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
12 Ninguém lhes tenha misericórdia, nem haja quem se condoa de seus órfãos.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
13 Exterminada seja a sua descendência, extinga-se o seu nome desde a segunda geração.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
14 Conserve o Senhor a lembrança da culpa de seus pais, jamais se apague o pecado de sua mãe.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
15 Deus os tenha sempre presentes na memória, e risque-se da terra a sua lembrança,
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
16 porque jamais pensou em ter misericórdia, mas perseguiu o pobre e desvalido e teve ódio mortal ao homem de coração abatido.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
17 Amou a maldição: que ela caia sobre ele! Recusou a bênção: que ela o abandone!
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
18 Seja coberto de maldição como de um manto, que ela penetre em suas entranhas como água e se infiltre em seus ossos como óleo.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
19 Seja-lhe como a veste que o cobre, como um cinto que o cinja para sempre.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
20 Esta, a paga do Senhor àqueles que me acusam e que só dizem mal de mim.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
21 Mas vós, Senhor Deus, tratai-me segundo a honra de vosso nome. Salvai-me em nome de vossa benigna misericórdia,
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
22 porque sou pobre e miserável; trago, dentro de mim, um coração ferido.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
23 Vou-me extinguindo como a sombra da tarde que declina, sou levado para longe como o gafanhoto.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
24 Vacilam-me os joelhos à força de jejuar, e meu corpo se definha de magreza.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
25 Fizeram-me objeto de escárnio, abanam a cabeça ao me ver.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
26 Ajudai-me, Senhor, meu Deus. Salvai-me segundo a vossa misericórdia.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
27 Que reconheçam aqui a vossa mão, e saibam que fostes vós que assim fizestes.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
28 Enquanto amaldiçoam, abençoai-me. Sejam confundidos os que se insurgem contra mim, e que vosso servo seja cumulado de alegria.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
29 Cubram-se de ignomínia meus detratores, e envolvam-se de vergonha como de um manto.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
30 Celebrarei altamente o Senhor, e o louvarei em meio à multidão,
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
31 porque ele se pôs à direita do pobre, para o salvar dos que o condenam.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 109, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.