Salmos 109
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARIB
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
1 Ó Deus do meu louvor, não te cales;
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
2 pois a boca do ímpio e a boca fraudulenta se abrem contra mim; falam contra mim com uma língua mentirosa.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
3 Eles me cercam com palavras de ódio, e pelejam contra mim sem causa.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
4 Em paga do meu amor são meus adversários; mas eu me dedico à oração.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
5 Retribuem-me o mal pelo bem, e o ódio pelo amor.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
6 Põe sobre ele um ímpio, e esteja à sua direita um acusador.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
7 Quando ele for julgado, saia condenado; e em pecado se lhe torne a sua oração!
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
8 Sejam poucos os seus dias, e outro tome o seu ofício!
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
9 Fiquem órfãos os seus filhos, e viúva a sua mulher!
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
10 Andem errantes os seus filhos, e mendiguem; esmolem longe das suas habitações assoladas.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
11 O credor lance mão de tudo quanto ele tenha, e despojem-no os estranhos do fruto do seu trabalho!
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
12 Não haja ninguém que se compadeça dele, nem haja quem tenha pena dos seus órfãos!
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
13 Seja extirpada a sua posteridade; o seu nome seja apagado na geração seguinte!
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
14 Esteja na memória do Senhor a iniqüidade de seus pais; e não se apague o pecado de sua mãe!
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
15 Antes estejam sempre perante o Senhor, para que ele faça desaparecer da terra a memória deles!
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
16 Porquanto não se lembrou de usar de benignidade; antes perseguiu o varão aflito e o necessitado, como também o quebrantado de coração, para o matar.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
17 Visto que amou a maldição, que ela lhe sobrevenha! Como não desejou a bênção, que ela se afaste dele!
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
18 Assim como se vestiu de maldição como dum vestido, assim penetre ela nas suas entranhas como água, e em seus ossos como azeite!
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
19 Seja para ele como o vestido com que ele se cobre, e como o cinto com que sempre anda cingido!
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
20 Seja este, da parte do Senhor, o galardão dos meus adversários, e dos que falam mal contra mim!
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
21 Mas tu, ó Deus, meu Senhor age em meu favor por amor do teu nome; pois que é boa a tua benignidade, livra-me;
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
22 pois sou pobre e necessitado, e dentro de mim está ferido o meu coração.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
23 Eis que me vou como a sombra que declina; sou arrebatado como o gafanhoto.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
24 Os meus joelhos estão enfraquecidos pelo jejum, e a minha carne perde a sua gordura.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
25 Eu sou para eles objeto de opróbrio; ao me verem, meneiam a cabeça.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
26 Ajuda-me, Senhor, Deus meu; salva-me segundo a tua benignidade.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
27 Saibam que nisto está a tua mão, e que tu, Senhor, o fizeste.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
28 Amaldiçoem eles, mas abençoa tu; fiquem confundidos os meus adversários; mas alegre-se o teu servo!
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
29 Vistam-se de ignomínia os meus acusadores, e cubram-se da sua própria vergonha como dum manto!
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
30 Muitas graças darei ao Senhor com a minha boca;
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
31 Pois ele se coloca à direita do poder, para o salvar dos que o condenam.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 109, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.