Salmos 109
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NAA
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
1 Ó Deus do meu louvor, não te cales!
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
2 Pois contra mim se abriram lábios maldosos e fraudulentos; com língua mentirosa falam contra mim.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
3 Cercam-me com palavras odiosas e me atacam sem motivo.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
4 Em paga do meu amor, me hostilizam; eu, porém, oro.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
5 Pagaram-me o bem com o mal; o amor, com ódio.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
6 Suscita contra ele um ímpio, e que à sua direita esteja um acusador.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
7 Quando o julgarem, que ele seja condenado; e que a oração dele seja tida como pecado.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
8 Sejam poucos os seus dias, e outro tome o seu encargo.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
9 Fiquem órfãos os seus filhos, e viúva, a sua esposa.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
10 Andem errantes os seus filhos e mendiguem; e sejam expulsos das ruínas de suas casas.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
11 Que um credor se aposse de tudo o que ele tem; que estranhos saqueiem o fruto do seu trabalho.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
12 Ninguém tenha misericórdia dele, nem haja quem se compadeça dos seus filhos órfãos.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
13 Desapareça a sua posteridade, e que o seu nome se extinga na geração seguinte.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
14 Que a iniquidade de seus pais fique viva na memória do e não se apague o pecado de sua mãe.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
15 Permaneçam ante os olhos do para que faça desaparecer da terra a sua memória.
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
16 Porque ele não se lembrou de usar de misericórdia, mas perseguiu o pobre e o necessitado, bem como o quebrantado de coração, para os entregar à morte.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
17 Amou a maldição: que ela o apanhe! Não quis a bênção: que ela se afaste dele.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
18 Vestiu-se de maldição como de uma túnica: que ela penetre, como água, no seu interior, e nos seus ossos, como azeite.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
19 Seja para ele como a roupa que o cobre e como o cinto com que sempre se cinge.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
20 Que esta seja, da parte do a recompensa dos que me acusam e dos que falam mal de mim.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
21 Mas tu, Senhor Deus, age por mim, por amor do teu nome; livra-me, porque é boa a tua misericórdia.
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
22 Porque sou pobre e necessitado e, dentro de mim, sinto ferido o coração.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
23 Vou passando, como a sombra que declina; sou atirado para longe, como um gafanhoto.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
24 De tanto jejuar, os meus joelhos vacilam, e o meu corpo definha de magreza.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
25 Tornei-me para eles objeto de zombaria; quando me veem, balançam a cabeça.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
26 Socorre-me, Senhor , meu Deus! Salva-me segundo a tua misericórdia.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
27 Para que saibam que isso vem das tuas mãos; que tu,
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
28 Amaldiçoem eles, mas tu, abençoa. Sejam envergonhados os que se levantam contra mim; alegre-se, porém, o teu servo.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
29 Cubram-se de vexame os meus adversários, e a sua própria vergonha os envolva como um manto.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
30 Muitas graças darei ao Senhor com os meus lábios; eu o louvarei no meio da multidão;
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
31 porque ele se põe à direita do pobre, para o livrar daqueles que o condenam.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 109, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.