Salmos 109
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NTLH
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
1 Eu te louvo, ó Deus. Não fiques assim silencioso.
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
2 Os maus e os mentirosos falam contra mim e me caluniam.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
3 Eles dizem coisas terríveis a meu respeito e me atacam sem motivo nenhum.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
4 Eles me acusam, embora eu os ame e tenha orado por eles.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
5 Eles pagam o bem com o mal e o amor, com o ódio.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
6 Ó Deus, escolhe um juiz corrupto para julgar o meu inimigo, e que o seu acusador seja um dos seus inimigos!
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
7 Quando for julgado, que ele seja condenado! Que até a sua oração seja considerada como pecado!
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
8 Que o meu inimigo morra logo, e que outra pessoa faça o trabalho que ele fazia!
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
9 Que os seus filhos fiquem órfãos, e que a sua mulher fique viúva!
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
10 Que os seus filhos fiquem sem lar e sejam mendigos! Que sejam expulsos das casas em ruínas, onde moram!
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
11 Que tudo o que o meu inimigo tem seja tomado como pagamento das suas dívidas! E que estranhos fiquem com o que ele conseguiu com o seu esforço!
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
12 Que ninguém seja bom para ele, e que não haja quem cuide dos seus filhos órfãos!
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
13 Que todos os seus descendentes morram logo, e que o seu nome seja esquecido em pouco tempo!
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
14 Que o Senhor Deus nunca esqueça dos pecados da sua mãe e sempre lembre da maldade dos seus antepassados!
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
15 Que o Senhor lembre sempre dos pecados deles, porém que eles mesmos sejam completamente esquecidos!
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
16 Pois esse homem nunca pensou em fazer o bem, mas perseguiu e matou o pobre, o necessitado e o desamparado.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
17 Ele gostava de amaldiçoar: que a maldição caia sobre ele! Ele não gostava de abençoar: que ninguém o abençoe!
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
18 Para ele, era tão fácil amaldiçoar como se vestir. Que as suas maldições entrem nele como água e cheguem até os seus ossos como azeite!
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
19 Que as maldições nunca o larguem! Que seja como a roupa que o cobre e como o cinto que ele usa!
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
20 Ó Senhor Deus, paga assim aos meus inimigos e aos que falam mal de mim!
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
21 Mas, quanto a mim, ó ajuda-me como prometeste e livra-me, pois és bom e amoroso!
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
22 Eu sou pobre e necessitado; estou ferido no fundo do coração.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
23 Vou me acabando como a sombra do anoitecer; sou levado pelo vento como se eu fosse um inseto.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
24 De tanto eu jejuar, os meus joelhos tremem, e o meu corpo é pele e osso.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
25 Quando os outros me veem, caçoam de mim e, zombando, balançam a cabeça.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
26 Ajuda-me, ó Senhor , meu Deus! Salva-me por causa do amor que tens por mim.
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
27 Que os meus inimigos fiquem sabendo que és tu que me salvas!
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
28 Eles podem me amaldiçoar, mas tu me abençoarás. Que os meus perseguidores sejam derrotados, e que eu, que sou teu fique alegre!
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
29 Que sobre os meus inimigos caia a desgraça, e que a humilhação os cubra como roupa!
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
30 Em voz alta, darei graças a Deus, o eu o louvarei na reunião do povo
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
31 porque ele defende o pobre para salvá-lo daqueles que o condenam à morte.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 109, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.