Salmos 109
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVT
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
1 Ó Deus, a quem eu louvo, não permaneças calado,
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
2 enquanto os perversos me caluniam e falam mentiras a meu respeito.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
3 Eles me cercam de palavras odiosas e me atacam sem motivo.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
4 Retribuem meu amor com acusações, mesmo enquanto oro por eles.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
5 Pagam-me o bem com o mal, e o amor, com o ódio.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
6 Que um perverso testemunhe contra ele, e um acusador o leve a julgamento.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
7 Quando julgarem sua causa, que o declarem culpado; considerem pecado suas orações.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
8 Que sua vida seja curta, e outro ocupe seu lugar.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
9 Que seus filhos se tornem órfãos, e sua esposa, viúva.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
10 Que seus filhos andem sem rumo, como mendigos, e sejam expulsos de
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
11 Que os credores tomem todos os seus bens, e estranhos levem o fruto de seu trabalho.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
12 Que ninguém o trate com bondade, nem tenha compaixão de seus órfãos.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
13 Que todos os seus descendentes morram; que o nome de sua família seja apagado na geração seguinte.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
14 Que o S enhor nunca se esqueça dos pecados de seus antepassados; que os pecados de sua mãe jamais sejam apagados.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
15 Que o S enhor se lembre sempre de sua culpa; que seu nome seja de todo esquecido.
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
16 Pois não quis ser bondoso com os outros; foi no encalço dos pobres e necessitados e perseguiu até a morte os de coração quebrantado.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
17 Gostava de amaldiçoar; agora, que ele próprio seja amaldiçoado. Não tinha prazer em abençoar; agora, que ele não seja abençoado.
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
18 Para ele, amaldiçoar é como a roupa que ele veste, como a água que bebe, como os alimentos saborosos que come.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
19 Agora, que suas maldições voltem para ele; apeguem-se a seu corpo como roupas, amarrem-se em torno dele como um cinto.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
20 Que essas maldições se tornem castigo do S enhor para meus acusadores, para os que falam mal de mim.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
21 Quanto a mim, ó S enhor Soberano, trata-me bem, por causa do teu nome; livra-me, porque és fiel e bom.
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
22 Pois sou pobre e necessitado, e meu coração está ferido.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
23 Vou desaparecendo, como a sombra ao entardecer; sou lançado para longe, como um gafanhoto.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
24 De tanto jejuar, meus joelhos estão fracos; não passo de pele e osso.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
25 Sou motivo de zombaria em todo lugar; quando me veem, balançam a cabeça em desprezo.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
26 Ajuda-me, S enhor , meu Deus; salva-me por causa do teu amor!
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
27 Que eles reconheçam que isso veio de ti, que tu mesmo o fizeste, S
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
28 Que importa se me amaldiçoarem? Tu me abençoarás! Quando me atacarem, serão envergonhados; mas eu, teu servo, continuarei a me alegrar!
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
29 Que meus acusadores sejam vestidos de humilhação, que a vergonha os cubra como um manto.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
30 Eu, porém, sempre darei graças ao S enhor ; louvarei seu nome diante de todos.
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
31 Pois ele está junto aos necessitados, pronto para salvá-los dos que os condenam.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 109, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.