Salmos 109
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVI
1 Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!
1 Ó Deus, a quem louvo, não fiques indiferente,
2 For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.
2 pois homens ímpios e falsos dizem calúnias contra mim, e falam mentiras a meu respeito.
3 Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.
3 Eles me cercaram com palavras carregadas de ódio; atacaram-me sem motivo.
4 Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,
4 Em troca da minha amizade eles me acusam, mas eu permaneço em oração.
5 dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.
5 Retribuem-me o bem com o mal, e a minha amizade com ódio.
6 Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!
6 Designe-se um ímpio como seu oponente; à sua direita esteja um acusador.
7 Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!
7 Seja declarado culpado no julgamento, e que até a sua oração seja considerada pecado.
8 Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!
8 Seja a sua vida curta, e outro ocupe o seu lugar.
9 Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!
9 Fiquem órfãos os seus filhos e a sua esposa, viúva.
10 Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!
10 Vivam os seus filhos vagando como mendigos, e saiam rebuscando o pão longe de suas casas em ruínas.
11 Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!
11 Que um credor se aposse de todos os seus bens, e estranhos saqueiem o fruto do seu trabalho.
12 Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!
12 Que ninguém o trate com bondade nem tenha misericórdia dos seus filhos órfãos.
13 Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!
13 Sejam exterminados os seus descendentes e desapareçam os seus nomes na geração seguinte.
14 Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!
14 Que o Senhor se lembre da iniqüidade dos seus antepassados, e não se apague o pecado de sua mãe.
15 Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,
15 Estejam os seus pecados sempre perante o Senhor, e na terra ninguém jamais se lembre da sua família.
16 av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.
16 Pois ele jamais pensou em praticar um ato de bondade, mas perseguiu até à morte o pobre, o necessitado e o de coração partido.
17 Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.
17 Ele gostava de amaldiçoar: venha sobre ele a maldição! Não tinha prazer em abençoar: afaste-se dele a bênção!
18 Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.
18 Ele vestia a maldição como uma roupa: entre ela em seu corpo como água e em seus ossos como óleo.
19 Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!
19 Envolva-o como um manto e aperte-o sempre como um cinto.
20 Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!
20 Assim retribua o Senhor aos meus acusadores, aos que me caluniam.
21 Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!
21 Mas tu, Soberano Senhor, intervém em meu favor, por causa do teu nome. Livra-me, pois é sublime o teu amor leal!
22 For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.
22 Sou pobre e necessitado e, no íntimo, o meu coração está abatido.
23 Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.
23 Vou definhando como a sombra vespertina; para longe sou lançado, como um gafanhoto.
24 Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.
24 De tanto jejuar os meus joelhos fraquejam e o meu corpo definha de magreza.
25 Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.
25 Sou motivo de zombaria para os meus acusadores; logo que me vêem, meneiam a cabeça.
26 Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!
26 Socorro, Senhor, meu Deus! Salva-me pelo teu amor leal!
27 so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.
27 Que eles reconheçam que foi a tua mão, que foste tu, Senhor, que o fizeste.
28 Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.
28 Eles podem amaldiçoar, tu, porém, me abençoas. Quando atacarem, serão humilhados, mas o teu servo se alegrará.
29 Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.
29 Sejam os meus acusadores vestidos de desonra; que a vergonha os cubra como um manto.
30 Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.
30 Em alta voz, darei muitas graças ao Senhor; no meio da assembléia eu o louvarei,
31 For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.
31 pois ele se põe ao lado do pobre para salvá-lo daqueles que o condenam.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 109, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.