Provérbios 13
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 Den vise son let seg aga av far sin, men spottaren høyrer ikkje på skjenn.
1 Um filho sábio ama a disciplina, mas o incorrigível não aceita repreensões.
2 Sjølv fær ein godt av den frukt som munnen ber, men hugen åt svikarar stend etter vald.
2 O homem de bem goza do fruto de sua boca, mas o desejo dos pérfidos é a violência.
3 Den som agtar munnen sin, varar si sjæl, men gapen fær seg ei ulukka.
3 Quem vigia sua boca guarda sua vida; quem muito abre seus lábios se perde.
4 Hugen i letingen lyster og fær ikkje noko, hugen i strævsame folk fær rikleg mette.
4 O preguiçoso cobiça, mas nada obtém. É o desejo dos homens diligentes que é satisfeito.
5 Den rettferdige hatar ljugarord, men den gudlause fer stygt og skamleg åt.
5 O justo detesta a mentira; o ímpio só faz coisas vergonhosas e ignominiosas.
6 Rettferd varar den som fer ulastande, men gudløysa feller den som gjer synd.
6 A justiça protege o que caminha na integridade, mas a maldade arruína o pecador.
7 Mang ein ter seg rik og eig då inkje, ein annan ter seg fatig og eig mykje.
7 Há quem parece rico, não tendo nada, há quem se faz de pobre e possui copiosas riquezas.
8 Mannsens rikdom er ein løysepeng for livet hans, men fatigmannen fær inkje trugsmål høyra.
8 A riqueza de um homem é o resgate de sua vida, mas o pobre está livre de ameaças.
9 Ljoset åt dei rettferdige brenn lystigt, men lampa åt ugudlege vil slokna.
9 A luz do justo ilumina, enquanto a lâmpada dos maus se extingue.
10 Med ovmod veld ein berre trætta, men hjå deim som tek mot råd, er visdom.
10 O orgulho só causa disputas; a sabedoria se acha com os que procuram aconselhar-se.
11 Lettfengen rikdom minkar, men sankar du smått um senn, fær du meir og meir.
11 Os bens que muito depressa se ajuntam se desvanecem; os acumulados pouco a pouco aumentam.
12 Langdrøg von gjer hjarta sjukt, men uppfyllt ynskje er eit livsens tre.
12 Esperança retardada faz adoecer o coração; o desejo realizado, porém, é uma árvore de vida.
13 Den som vanvyrder ordet, tyner seg sjølv, men den som ottast bodordet, fær løn.
13 Quem menospreza a palavra perder-se-á; quem respeita o preceito será recompensado.
14 Vismanns læra er livsens kjelda, so ein slepp undan frå daudesnaror.
14 O ensinamento do sábio é uma fonte de vida para libertar-se dos laços da morte.
15 Godt vit gjev manntekkje, men hard er vegen som svikarar gjeng.
15 Bom entendimento procura favor; o caminho dos pérfidos, porém, é escabroso.
16 Kvar som er klok, fer fram med vit, men ein dåre briskar seg med dårskap.
16 Todo homem prudente age com discernimento, mas o insensato põe em evidência sua loucura.
17 Ein gudlaus sendemann fell i ulukka, men trufast bodberar er lækjedom.
17 Um mau mensageiro provoca a desgraça; o enviado fiel, porém, traz a saúde.
18 Armod og skam fær den som viser age ifrå seg, men den som agtar på refsing, vinn æra.
18 Miséria e vergonha a quem recusa a disciplina; honra ao que aceita a reprimenda.
19 Uppfyllt ynskje er søtt for sjæli, men å vika frå vondt er ei gruv for dårar.
19 O desejo cumprido deleita a alma. Os insensatos detestam os que fogem do mal.
20 Gakk saman med dei vise, so vert du vis, men ilag med dårar gjeng det deg ille.
20 Quem visita os sábios torna-se sábio; quem se faz amigo dos insensatos perde-se.
21 Ulukka forfylgjer syndarar, men rettferdige fær godt til løn.
21 A desgraça persegue os pecadores; a felicidade é a recompensa dos justos.
22 Den gode let etter seg arv til barneborn, men det syndaren eig, er gøymt åt den rettferdige.
22 O homem de bem deixa sua herança para os filhos de seus filhos; ao justo foi reservada a fortuna do pecador.
23 Fatigfolks nybrot gjev rikeleg føda, men mang ein vert tynt ved urettferd.
23 É abundante em alimento um campo preparado pelo pobre, mas há quem pereça por falta de justiça.
24 Den som sparer riset sitt, hatar son sin, men den som elskar han, tuktar honom tidleg.
24 Quem poupa a vara odeia seu filho; quem o ama, castiga-o na hora precisa.
25 Rettferdige hev mat til å metta seg på, men gudlause gjeng med magen tom.
25 O justo come até se saciar, mas o ventre dos pérfidos conhece a penúria.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Provérbios 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.