2 Samuel 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs VC
1 David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
1 Davi dirigiu ao Senhor as palavras do cântico que segue, no dia em que o Senhor o livrou da mão de todos os seus inimigos e da mão de Saul.
2 «Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
2 O Senhor é o meu rochedo, minha fortaleza e meu libertador,
3 Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
3 meu Deus é a minha rocha onde encontro o meu refúgio, meu escudo e força de minha salvação, minha cidadela e meu refúgio. Meu salvador, que me salvais da violência.
4 Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
4 Invoco o Senhor digno de todo louvor, e fico livre dos meus inimigos.
5 Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
5 Circundavam-me os vagalhões da morte, torrentes devastadoras me atemorizavam,
6 Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg.
6 enlaçavam-se as cadeias da habitação dos mortos, a própria morte me prendia em suas redes.
7 Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
7 Na minha angústia, invoquei ao Senhor, gritei para meu Deus: do seu templo ele ouviu a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
8 Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
8 A terra vacilou e tremeu, os fundamentos dos céus fremiram, abalaram-se, porque Deus se abrasou em cólera:
9 Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
9 suas narinas exalavam fumaça, sua boca, fogo devorador, brasas incandescentes.
10 Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
10 Ele inclinou os céus e desceu, calcando aos pés escuras nuvens,
11 Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 cavalgou sobre um querubim e voou, planando nas asas do vento.
12 Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
12 Envolveu-se nas trevas como numa tenda, nas águas tenebrosas, densas nuvens.
13 Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
13 Do esplendor de sua presença flamejaram centelhas de fogo,
14 Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
14 dos céus trovejou o Senhor, o Altíssimo fez ressoar a sua. voz,
15 Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
15 lançou setas e dispersou os inimigos, fulminou relâmpagos e os desbaratou.
16 Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
16 E apareceu descoberto o leito do mar, os fundamentos da terra, ante a voz ameaçadora do Senhor, ante o furacão de sua cólera.
17 Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
17 Do alto estendeu a sua mão e me pegou, e retirou-me das águas profundas,
18 Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
18 livrou-me de inimigo poderoso, dos meus adversários, mais fortes do que eu.
19 Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
19 Investiram contra mim no dia do meu infortúnio, mas o Senhor foi o meu arrimo,
20 Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 pôs-me a salvo e livrou-me, porque me ama.
21 Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
21 O Senhor me tratou segundo a minha inocência, retribuiu-me segundo a pureza de minhas mãos,
22 For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 porque guardei os caminhos do Senhor e não pequei separando-me do meu Deus;
23 Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
23 Tenho diante dos olhos todos os seus preceitos e não me desvio de suas leis.
24 So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Ando irrepreensivelmente diante dele, guardando-me do meu pecado.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
25 O Senhor retribuiu-me segundo a minha justiça, segundo a minha pureza diante dos seus olhos.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
26 Com quem é bondoso vos mostrais bondoso, com homem íntegro vos mostrais íntegro,
27 Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
27 puro, com quem é puro; prudente, com quem é astuto.
28 For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
28 Aos humildes salvais; os semblantes soberbos humilhais.
29 For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
29 Senhor, sois meu farol; é o Senhor quem dissipa as minhas trevas.
30 Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
30 Convosco afrontarei batalhões; com meu Deus escalarei muralhas.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Os caminhos de Deus são perfeitos; a palavra do Senhor é pura. Ele é o escudo de todos os que nele se refugiam.
32 For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
32 Pois, quem é Deus senão o Senhor? Quem é o rochedo, senão o nosso Deus?
33 Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
33 É Deus quem me cinge de coragem e aplana o meu caminho.
34 som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
34 Torna os meus pés velozes como os das gazelas e me instala nas alturas.
35 som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
35 Adestra minhas mãos para o combate e meus braços para o tiro de arco.
36 Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
36 Vós me dais o escudo que me salva, e vossa bondade me engrandece.
37 Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
37 Alargais o caminho a meus passos para meus pés não resvalarem.
38 Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
38 Dou caça aos inimigos e os extermino. E não volto sem que os tenha aniquilado.
39 Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
39 De tal sorte os aniquilo e despedaço, que não mais se levantam: eles ficam caídos a meus pés.
40 Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
40 Vós me cingis de coragem para a luta e ante mim dobrais os meus adversários.
41 Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
41 Afugentais da minha presença os meus inimigos. E reduzo ao silêncio os que me aborrecem.
42 Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
42 Gritam por socorro, mas não há quem os salve, clamam ao Senhor, mas não responde...
43 Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
43 Eu os trituro como ao pó da terra. E os esmago aos pés como ao barro das estradas.
44 Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Vós me livrais das revoltas do meu povo e me guardais à frente das nações. Povos que eu desconhecia se tornaram meus servos.
45 Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
45 Gente estranha me serve abnegadamente e obedecem-me à primeira intimação.
46 Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
46 Gente estranha desfalece e sai tremendo de seus esconderijos.
47 Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
47 Viva o Senhor e bendito seja o meu rochedo! Exaltado seja Deus, rocha que me salva!
48 Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
48 Deus, que me proporciona a vingança e avassala nações a meus pés.
49 og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
49 Sois vós quem me libertais dos meus inimigos, e me exaltais acima dos meus adversários, e me salvais do homem violento.
50 Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
50 Por isso vos louvarei, ó Senhor, entre as nações e celebrarei o vosso nome.
51 For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
51 Ele prepara grandes vitórias a seu rei e faz misericórdia a seu ungido. A Davi e a sua descendência para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.