2 Samuel 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVI
1 David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
1 Davi cantou ao Senhor este cântico, quando este o livrou das mãos de todos os seus inimigos e das mãos de Saul,
2 «Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
2 dizendo: "O Senhor é a minha rocha, a minha fortaleza e o meu libertador;
3 Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
3 o meu Deus é a minha rocha, em que me refugio; o meu escudo e o meu poderoso salvador. Ele é a minha torre alta, o meu abrigo seguro. És o meu salvador, que me salva dos violentos.
4 Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
4 Clamo ao Senhor, que é digno de louvor, e sou salvo dos meus inimigos.
5 Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
5 "As ondas da morte me cercaram; as torrentes da destruição me aterrorizaram.
6 Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg.
6 As cordas da sepultura me envolveram; as armadilhas da morte me confrontaram.
7 Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
7 Na minha angústia, clamei ao Senhor; clamei ao meu Deus. Do seu templo ele ouviu a minha voz; o meu grito de socorro chegou aos seus ouvidos.
8 Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
8 "A terra abalou-se e tremeu, os alicerces dos céus estremeceram; tremeram porque ele estava irado.
9 Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
9 Das suas narinas saiu fumaça; da sua boca saiu fogo consumidor; dele saíram brasas vivas e flamejantes.
10 Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
10 Ele abriu os céus e desceu; nuvens escuras estavam debaixo dos seus pés.
11 Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Montou sobre um querubim e voou; elevou-se sobre as asas do vento.
12 Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
12 Pôs as trevas ao seu redor; das densas nuvens de chuva fez o seu abrigo.
13 Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
13 Do brilho da sua presença flamejavam carvões em brasa.
14 Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
14 Dos céus o Senhor trovejou; ressoou a voz do Altíssimo.
15 Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
15 Ele atirou flechas e dispersou os inimigos, arremessou raios e os fez bater em retirada.
16 Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
16 Os vales apareceram, e os fundamentos da terra foram expostos, diante da repreensão do Senhor, com o forte sopro de suas narinas.
17 Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
17 "Das alturas estendeu a mão e me segurou; tirou-me de águas profundas.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
18 Livrou-me do meu inimigo poderoso, dos meus adversários, que eram fortes demais para mim.
19 Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
19 Eles me atacaram no dia da minha calamidade, mas o Senhor foi o meu amparo.
20 Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 Deu-me ampla liberdade; livrou-me, pois me quer bem.
21 Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
21 "O Senhor me tratou segundo a minha retidão; segundo a pureza das minhas mãos me recompensou.
22 For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Pois guardei os caminhos do Senhor; não cometi a perversidade de afastar-me do meu Deus.
23 Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
23 Todos os seus mandamentos estão diante de mim; não me afastei dos seus decretos.
24 So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Tenho sido irrepreensível para com ele e guardei-me de pecar.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
25 O Senhor recompensou-me segundo a minha retidão, segundo a pureza das minhas mãos perante ele.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
26 "Ao fiel te revelas fiel, ao irrepreensível te revelas irrepreensível,
27 Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
27 ao puro te revelas puro, mas ao perverso te revelas astuto.
28 For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
28 Salvas os humildes, mas os teus olhos estão sobre os orgulhosos para os humilhar.
29 For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
29 Tu és a minha lâmpada, ó Senhor! O Senhor ilumina-me as trevas.
30 Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
30 Contigo posso avançar contra uma tropa; com o meu Deus posso transpor muralhas.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 "Este é o Deus cujo caminho é perfeito; a palavra do Senhor é comprovadamente genuína. Ele é escudo para todos os que nele se refugiam.
32 For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
32 Pois quem é Deus além do Senhor? E quem é Rocha senão o nosso Deus?
33 Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
33 É Deus quem me reveste de força e torna perfeito o meu caminho.
34 som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
34 Ele me faz correr veloz como a gazela e me firma os passos nos lugares altos.
35 som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
35 É ele que treina as minhas mãos para a batalha, e assim os meus braços vergam o arco de bronze.
36 Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
36 Tu me dás o teu escudo de livramento; a tua ajuda me fez forte.
37 Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
37 Alargas sob mim o meu caminho, para que os meus tornozelos não se torçam.
38 Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
38 "Persegui os meus inimigos e os derrotei; não voltei enquanto não foram destruídos.
39 Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
39 Esmaguei-os completamente, e não puderam levantar-se; caíram debaixo dos meus pés.
40 Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
40 Tu me revestiste de força para a batalha; fizeste cair aos meus pés os meus adversários.
41 Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
41 Fizeste que os meus inimigos fugissem de mim; destruí os que me odiavam.
42 Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
42 Gritaram por socorro, mas não havia quem os salvasse; gritaram ao Senhor, mas ele não respondeu.
43 Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
43 Eu os reduzi a pó, como o pó da terra; esmaguei-os e os amassei como a lama das ruas.
44 Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 "Tu me livraste dos ataques do meu povo; preservaste-me como líder de nações. Um povo que eu não conhecia me é sujeito.
45 Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
45 Estrangeiros me bajulam; assim que me ouvem, me obedecem.
46 Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
46 Todos eles perdem a coragem; saem tremendo das suas fortalezas.
47 Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
47 "O Senhor vive! Bendita seja a minha Rocha! Exaltado seja Deus, a Rocha que me salva!
48 Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
48 Este é o Deus que em meu favor executa vingança, que sujeita nações ao meu poder;
49 og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
49 que me livrou dos meus inimigos. Tu me exaltaste acima dos meus agressores; de homens violentos me libertaste.
50 Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
50 Por isso te louvarei entre as nações, ó Senhor; cantarei louvores ao teu nome.
51 For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
51 Ele concede grandes vitórias ao seu rei; é bondoso com o seu ungido, Davi e seus descendentes para sempre".
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.