2 Samuel 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NVT
1 David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
1 Davi entoou esta canção ao S enhor no dia em que o S enhor o livrou de todos os seus inimigos e de Saul.
2 «Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
2 Assim cantou: “O S e meu libertador;
3 Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
3 meu Deus é minha rocha, em quem encontro proteção. Ele é meu escudo, o poder que me salva e meu lugar seguro. Ele é meu refúgio, meu salvador, aquele que me livra da violência.
4 Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
4 Clamei ao S enhor , que é digno de louvor, e ele me livrou de meus inimigos.
5 Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
5 “As ondas da morte me cercaram, torrentes de destruição caíram sobre mim.
6 Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg.
6 A sepultura me envolveu em seus laços, a morte pôs uma armadilha em meu caminho.
7 Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
7 Em minha aflição, clamei ao S enhor ; sim, clamei a Deus por socorro. Do seu santuário ele me ouviu; meu clamor chegou a seus ouvidos.
8 Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
8 “A terra se abalou e estremeceu; tremeram os alicerces dos céus, agitaram-se por causa de sua ira.
9 Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
9 De suas narinas saiu fumaça, de sua boca, fogo consumidor; brasas vivas saíram dele.
10 Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
10 Ele abriu os céus e desceu, com nuvens escuras de tempestade sob os pés.
11 Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Montado num querubim, pairava
12 Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
12 Envolveu-se num manto de escuridão, em densas nuvens de chuva.
13 Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
13 Um clarão resplandeceu ao seu redor, e dele saíram brasas vivas.
14 Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
14 O S enhor trovejou dos céus; a voz do Altíssimo ressoou.
15 Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
15 Atirou flechas e dispersou seus inimigos, lançou raios e os fez fugir em confusão.
16 Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
16 Então, por ordem do S enhor , com o forte sopro de suas narinas, o fundo do mar apareceu, e os alicerces da terra ficaram expostos.
17 Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
17 “Dos céus estendeu a mão e me resgatou; tirou-me de águas profundas.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
18 Livrou-me de inimigos poderosos, dos que me odiavam e eram fortes demais para mim.
19 Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
19 Quando eu estava angustiado, eles me atacaram, mas o S
20 Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 Ele me levou a um lugar seguro, e me livrou porque se agrada de mim.
21 Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
21 O S enhor me recompensou por minha justiça; por causa de minha inocência, me restaurou.
22 For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Pois guardei os caminhos do S enhor , não me afastei de Deus para seguir o mal.
23 Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
23 Cumpri todos os seus estatutos e nunca abandonei seus decretos.
24 So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Sou inculpável diante de Deus; do pecado me guardei.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
25 O S enhor me recompensou por minha justiça; ele viu minha inocência.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
26 “Aos fiéis te mostras fiel, e, aos íntegros, mostras integridade.
27 Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
27 Aos puros te mostras puro, mas, aos perversos, te mostras astuto.
28 For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
28 Livras os humildes, mas teus olhos observam os orgulhosos, e tu os humilhas.
29 For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
29 Ó S enhor , tu és minha lâmpada! O S
30 Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
30 Com tua força, posso atacar qualquer exército; com meu Deus, posso saltar qualquer muralha.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 “O caminho de Deus é perfeito: as promessas ele é escudo para todos que nele se refugiam.
32 For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
32 Pois quem é Deus, senão o S enhor ? Quem é rocha firme, senão o nosso Deus?
33 Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
33 Deus é minha fortaleza inabalável e remove os obstáculos de meu caminho.
34 som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
34 Torna meus pés ágeis como os da corça e me sustenta quando ando pelos montes.
35 som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
35 Treina minhas mãos para a batalha e fortalece meus braços para vergar o arco de bronze.
36 Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
36 Tu me deste teu escudo de vitória; teu socorro me engrandece.
37 Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
37 Abriste um caminho largo para meus pés, de modo que não vacilem.
38 Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
38 “Persegui meus inimigos e os destruí; não retornei enquanto não foram derrotados.
39 Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
39 Acabei com eles e os feri até que não pudessem se levantar; caíram diante de meus pés.
40 Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
40 Tu me armaste fortemente para a batalha, ajoelhaste meus inimigos diante de mim.
41 Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
41 Puseste o pescoço deles sob meus pés; destruí todos que me odiavam.
42 Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
42 Procuraram ajuda, mas ninguém os socorreu; clamaram ao S
43 Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
43 Eu os moí tão fino como o pó da terra; eu os esmaguei e os pisoteei como a lama das ruas.
44 Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 “Tu me livraste de meus acusadores e me preservaste como governante de nações; povos que eu não conhecia agora me servem.
45 Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
45 Nações estrangeiras se encolhem diante de mim; rendem-se assim que ouvem sobre os meus feitos.
46 Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
46 Todos eles perdem a coragem e, tremendo,
47 Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
47 “O S enhor vive! Louvada seja minha Rocha! Exaltado seja Deus, a Rocha da minha salvação!
48 Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
48 Ele é o Deus que se vinga dos que me fazem o mal; sujeita as nações ao meu poder
49 og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
49 e me livra de meus adversários. Tu me manténs em segurança, fora do alcance de meus inimigos; de homens violentos me livras.
50 Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
50 Por isso, ó S enhor , te louvarei entre as nações; sim, cantarei louvores ao teu nome.
51 For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
51 Concedes grandes vitórias a teu rei e mostras amor por teu ungido, por Davi e todos os seus descendentes, para sempre!”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.