2 Samuel 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NTLH
1 David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
1 Este é o hino que Davi cantou a Deus, o Senhor , quando ele o salvou de Saul e de todos os seus inimigos:
2 «Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
2 O Senhor é a minha rocha, a minha fortaleza e o meu libertador.
3 Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
3 O meu Deus é uma rocha em que me escondo. Ele me protege como um ele é o meu abrigo, e com ele estou seguro. Deus é o meu Salvador; ele me protege e me livra da violência.
4 Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
4 Eu clamo ao Senhor pedindo ajuda, e ele me salva dos meus inimigos. Louvem o
5 Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
5 Estive cercado de perigos de morte, e ondas da destruição rolaram sobre mim.
6 Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg.
6 A morte me amarrou com as suas cordas, e a sepultura armou a sua armadilha para me pegar.
7 Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
7 No meu desespero eu clamei ao Senhor ; eu pedi que ele me ajudasse. No seu templo ele ouviu a minha voz, ele escutou o meu grito de socorro.
8 Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
8 Então a terra tremeu e se abalou, e as bases dos montes balançaram e tremeram porque Deus estava
9 Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
9 Do seu nariz saiu fumaça, e da sua boca saíram brasas e fogo devorador.
10 Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
10 Ele abriu o céu e desceu com uma nuvem escura debaixo dos pés.
11 Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Voou nas costas de um querubim e viajou rápido nas asas do vento.
12 Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
12 Ele se cobriu de escuridão; nuvens grossas, cheias de água, estavam ao seu redor;
13 Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
13 com o relâmpago, brasas se acenderam diante dele.
14 Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
14 Então o Senhor trovejou do céu, e o Altíssimo fez ouvir a sua voz.
15 Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
15 Ele atirou as suas flechas e espalhou os seus inimigos; e com o clarão dos seus relâmpagos ele os fez fugir.
16 Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
16 Quando o Senhor repreendeu os seus inimigos e, furioso, trovejou contra eles, o fundo do mar apareceu, e os alicerces da terra ficaram descobertos.
17 Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
17 Lá do alto o Senhor me estendeu a mão e me segurou; ele me tirou do mar profundo.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
18 O Senhor me livrou dos meus poderosos inimigos, daqueles que me odiavam. E todos eles eram fortes demais para mim.
19 Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
19 Quando eu estava em dificuldade, eles me atacaram; porém o
20 Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 me livrou do perigo e me salvou porque me ama.
21 Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
21 O Senhor me recompensa porque sou honesto; ele me abençoa porque sou inocente.
22 For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Eu tenho feito a vontade do Senhor e nunca cometi o pecado de abandonar o meu Deus.
23 Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
23 Eu tenho cumprido todas as suas leis e não tenho desobedecido aos seus mandamentos.
24 So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 O Senhor sabe que não cometi nenhuma falta e que tenho ficado longe do mal.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
25 Assim ele me recompensa porque sou honesto, e porque sabe que não sou culpado de nada.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
26 Tu, ó Senhor Deus, és fiel para os que são fiéis a ti e correto com aqueles que são corretos.
27 Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
27 Tu és puro para os que são puros, mas és inimigo dos que são maus.
28 For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
28 Tu salvas os humildes, mas humilhas os orgulhosos.
29 For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
29 Tu, ó Senhor , és a minha luz; tu,
30 Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
30 Tu me dás força para atacar os meus inimigos e poder para vencer as suas defesas.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Este Deus faz tudo perfeito e cumpre o que promete. Ele é como um para os que procuram a sua proteção.
32 For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
32 O Senhor é o único Deus; somente Deus é a nossa rocha.
33 Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
33 Ele é o meu forte refúgio e me protege aonde quer que eu vá.
34 som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
34 Ele não me deixa tropeçar e me põe a salvo nas montanhas.
35 som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
35 Ele me treina para a batalha para que eu possa usar os arcos mais fortes.
36 Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
36 Tu, ó Senhor , me deste o escudo que salva a minha vida; o teu cuidado me tem feito prosperar.
37 Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
37 Tu não tens deixado que os meus inimigos me peguem, e eu não caí nenhuma vez.
38 Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
38 Persigo esses inimigos e acabo com eles; não paro até vencê-los.
39 Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
39 Eu os esmago, e eles não podem se levantar; eles caem derrotados aos meus pés.
40 Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
40 Tu me dás força para a batalha e fazes com que eu derrote os meus inimigos.
41 Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
41 Tu os fazes fugir de mim, e eu destruo os que me odeiam.
42 Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
42 Eles procuram socorro, mas não há ninguém para salvá-los; chamam o
43 Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
43 Eu os esmago, e eles viram pó; eu os piso como se fossem a lama das ruas.
44 Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Tu me livras de revoluções no meio do povo e me colocas como rei das nações. Povos que eu não conhecia são agora meus escravos.
45 Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
45 Estrangeiros se curvam diante de mim e me obedecem quando dou ordens.
46 Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
46 Eles perdem a coragem e saem tremendo das suas fortalezas.
47 Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
47 O Senhor Deus vive. Louvem aquele que é a minha rocha, anunciem a grandeza do poderoso Deus que salva a minha vida.
48 Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
48 Ele me vinga dos meus inimigos, põe os povos debaixo do meu poder
49 og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
49 e me livra dos meus adversários. Tu, ó e me proteges dos homens violentos.
50 Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
50 Por isso eu te louvo entre pagãos; a ti eu canto hinos de louvor.
51 For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
51 Deus dá grandes vitórias ao seu rei e mostra o seu amor a quem ele escolheu — a Davi e aos seus descendentes para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.