2 Samuel 22

Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs ARIB

Sair da comparação
ARIB Almeida Revisada Imprensa Bíblica
1 David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
1 Davi dirigiu ao Senhor as palavras deste cântico, no dia em que o Senhor o livrou das mãos de todos os seus inimigos e das mãos de Saul, dizendo:
2 «Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
2 O Senhor é o meu rochedo, a minha fortaleza e o meu libertador.
3 Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
3 É meu Deus, a minha rocha, nele confiarei; é o meu escudo, e a força da minha salvação, o meu alto retiro, e o meu refúgio. O meu Salvador; da violência tu me livras.
4 Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
4 Ao Senhor invocarei, pois é digno de louvor; assim serei salvo dos meus inimigos.
5 Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
5 As ondas da morte me cercaram, as torrentes de Belial me atemorizaram.
6 Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg.
6 Cordas do Seol me cingiram, laços de morte me envolveram.
7 Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
7 Na minha angústia invoquei ao Senhor; sim, a meu Deus clamei; do seu templo ouviu ele a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
8 Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
8 Então se abalou e tremeu a terra, os fundamentos dos céus se moveram; abalaram-se porque ele se irou.
9 Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
9 Das suas narinas subiu fumaça, e da sua boca um fogo devorador, que pôs carvões em chamas.
10 Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
10 Ele abaixou os céus, e desceu; e havia escuridão debaixo dos seus pés.
11 Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Montou num querubim, e voou; apareceu sobre as asas do vento.
12 Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
12 E por tendas pôs trevas ao redor de si, ajuntamento de águas, espessas nuvens do céu.
13 Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
13 Pelo resplendor da sua presença acenderam-se brasas de fogo.
14 Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
14 Do céu trovejou o Senhor, o Altíssimo fez soar a sua voz.
15 Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
15 Disparou flechas, e os dissipou; raios, e os desbaratou.
16 Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
16 Então apareceram as profundezas do mar; os fundamentos do mundo se descobriram, pela repreensão do Senhor, pelo assopro do vento das suas narinas.
17 Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
17 Estendeu do alto a sua mão e tomou-me; tirou-me das muitas águas.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
18 Livrou-me do meu possante inimigo, e daqueles que me odiavam; porque eram fortes demais para mim.
19 Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
19 Encontraram-me no dia da minha calamidade, porém o Senhor se fez o meu esteio.
20 Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 Conduziu-me para um lugar espaçoso; livrou-me, porque tinha prazer em mim.
21 Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
21 Recompensou-me o Senhor conforme a minha justiça; conforme a pureza e minhas mãos me retribuiu.
22 For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Porque guardei os caminhos do Senhor, e não me apartei impiamente do meu Deus.
23 Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
23 Pois todos os seus preceitos estavam diante de mim, e dos seus estatutos não me desviei.
24 So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Fui perfeito para com ele, e guardei-me da minha iniqüidade.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
25 Por isso me retribuiu o Senhor conforme a minha justiça, conforme a minha pureza diante dos meus olhos.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
26 Para com o benigno te mostras benigno; para com o perfeito te mostras perfeito,
27 Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
27 para com o puro te mostras puro, mas para com o perverso te mostras avesso.
28 For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
28 Livrarás o povo que se humilha, mas teus olhos são contra os altivos, e tu os abaterás.
29 For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
29 Porque tu, Senhor, és a minha candeia; e o Senhor alumiará as minhas trevas.
30 Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
30 Pois contigo passarei pelo meio dum esquadrão; com o meu Deus transporei um muro.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 Quanto a Deus, o seu caminho é perfeito, e a palavra do Senhor é fiel; é ele o escudo de todos os que nele se refugiam.
32 For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
32 Pois quem é Deus, senão o Senhor? e quem é rocha, senão o nosso Deus?
33 Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
33 Deus é a minha grande fortaleza; e ele torna perfeito o meu caminho.
34 som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
34 Faz ele os meus pés como os das gazelas, e me põe sobre as minhas alturas.
35 som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
35 Ele instrui as minhas mãos para a peleja, de modo que os meus braços podem entesar um arco de bronze.
36 Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
36 Também me deste o escudo da tua salvação, e tua brandura me engrandece.
37 Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
37 Alargaste os meus passos debaixo de mim, e não vacilaram os meus artelhos.
38 Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
38 Persegui os meus inimigos e os destruí, e nunca voltei atrás sem que os consumisse.
39 Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
39 Eu os consumi, e os atravessei, de modo que nunca mais se levantaram; sim, cairam debaixo dos meus pés.
40 Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
40 Pois tu me cingiste de força para a peleja; prostraste debaixo de mim os que se levantaram contra mim.
41 Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
41 Fizeste que me voltassem as costas os meus inimigos, aqueles que me odiavam, para que eu os destruísse.
42 Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
42 Olharam ao redor, mas não houve quem os salvasse; clamaram ao Senhor, mas ele não lhes respondeu.
43 Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
43 Então os moí como o pó da terra; como a lama das ruas os trilhei e dissipei.
44 Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Também me livraste das contendas do meu povo; guardaste-me para ser o cabeça das nações; um povo que eu não conhecia me serviu.
45 Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
45 Estrangeiros, com adulação, se submeteram a mim; ao ouvirem de mim, me obedeceram.
46 Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
46 Os estrangeiros desfaleceram e, tremendo, sairam os seus esconderijos.
47 Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
47 O Senhor vive; bendita seja a minha rocha, e exaltado seja Deus, a rocha da minha salvação,
48 Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
48 o Deus que me deu vingança, e sujeitou povos debaixo de mim,
49 og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
49 e me tirou dentre os meus inimigos; porque tu me exaltaste sobre os meus adversários; tu me livraste do homem violento.
50 Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
50 Por isso, ó Senhor, louvar-te-ei entre as nações, e entoarei louvores ao teu nome.
51 For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
51 Ele dá grande livramento a seu rei, e usa de benignidade para com o seu ungido, para com Davi e a sua descendência para sempre.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.