2 Samuel 22
Studentmållagsbibelen frå 1921 (NORSMB) vs NAA
1 David kvad dette kvædet åt Herren då Herren hadde frelst honom frå alle uvenerne sine, og frå Saul:
1 Davi falou ao Senhor as palavras deste cântico, no dia em que o Senhor o livrou das mãos de todos os seus inimigos e das mãos de Saul.
2 «Herren er mitt berg og mi festning og min frelsar.
2 Ele disse: O a minha fortaleza, o meu libertador;
3 Gud er mitt berg som eg flyr til! Min skjold og mitt frelseshorn Mi høge borg! mi livd! Frelsaren min som friar meg ifrå vald!
3 o meu Deus, o meu rochedo em que me refugio; o meu escudo, a força da minha salvação, o meu alto refúgio. Ó Deus, tu me salvas da violência.
4 Eg kallar på Herren, den høglova: Frå fiendarne mine frelsar han meg.
4 Invoco o Senhor , digno de ser louvado, e serei salvo dos meus inimigos.
5 Daudens brot og brand kringsette meg. Straumar av vondskap skræmde meg.
5 Porque ondas de morte me cercaram, torrentes de perdição me impuseram terror.
6 Helheims reip var snørde ikring meg. Daudsens snaror fanga meg.
6 Cadeias infernais me envolveram, e tramas de morte me surpreenderam.
7 Men Herren kalla eg på i mi trengsla, eg ropa til min Gud. Han høyrde frå templet sitt røysti mi, mitt rop rakk fram til øyro hans.
7 Na minha angústia, invoquei o gritei por socorro ao meu Deus. Do seu templo ele ouviu a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
8 Jordi skok seg og skalv, himmelens grunnvollar dirra, Dei skok seg, for harmen hans loga upp:
8 Então a terra se abalou e tremeu; vacilaram também os fundamentos dos céus e se abalaram, porque ele estava irado.
9 Røyk steig upp frå nasen hans, eld frå munnen hans åt ikring seg, gloande kol loga frå honom.
9 Das suas narinas subiu fumaça, e fogo devorador saiu da sua boca; dele saíram brasas ardentes.
10 Han lægde himmelen og steig ned, med kolmyrker under føterne sine.
10 Ele baixou os céus e desceu, e teve sob os pés densa escuridão.
11 Han for fram på kerub og flaug og sveiv på vengjerne åt vinden.
11 Cavalgava um querubim e voou; foi levado sobre as asas do vento.
12 Myrkret gjorde han til åklæde kring seg, tjeldet hans var myrke vatn, tjukke skyer.
12 Por abrigo pôs ao redor de si trevas, ajuntamento de águas, nuvens dos céus.
13 Frå glansen fyre andlitet hans brann gloande kol.
13 Do resplendor que diante dele havia, brasas de fogo se acenderam.
14 Herren tora i himmelen, den Høgste let høyra si røyst:
14 O Senhor trovejou desde os céus; o Altíssimo levantou a sua voz.
15 Pilerne sine skaut han og spreidde deim, eldingar sende han og fortulla deim.
15 Atirou as suas flechas e espalhou os meus inimigos; multiplicou os seus raios e os dispersou.
16 Djupålarne i havet kom upp i dagen, grunnvollarne i jordi vart berrsynte ved Herrens trugsmål, ved andepusten frå hans nase.
16 Então se viu o leito do mar, e se descobriram os fundamentos do mundo, pela repreensão do pelo sopro irado das suas narinas.
17 Han rette ut handi frå høgdi og greip meg, han drog meg upp or store vatn.
17 Do alto o Senhor me estendeu a mão e me segurou; ele me tirou das águas profundas.
18 Han frelste meg frå min megtige fiende, frå uvenern’ mine, dei var meg for sterke.
18 Livrou-me de forte inimigo e dos que me odiavam, pois eram mais poderosos do que eu.
19 Dei for imot meg på motgangsdagen; men Herren vart studnaden min.
19 Eles me atacaram no dia da minha calamidade, mas o de amparo.
20 Han førde meg ut i vidt rom. Han frelste meg, for han hadde hugnad i meg.
20 Trouxe-me para um lugar espaçoso; livrou-me, porque ele se agradou de mim.
21 Herren gjorde med meg etter rettferdi mi, han lønte meg etter reinleiken i henderne mine.
21 O Senhor me retribuiu segundo a minha justiça; recompensou-me conforme a pureza das minhas mãos.
22 For eg tok vare på Herrens vegar, fall ikkje i vondskap frå min Gud.
22 Pois tenho guardado os caminhos do e não me afastei perversamente do meu Deus.
23 Nei, alle hans rettar hadde eg for auga, bodordi hans veik eg ikkje ifrå.
23 Porque todos os seus juízos estão diante de mim, e não rejeitei os seus preceitos.
24 So var eg ulastande for honom og tok meg i vare for mi synd.
24 Também fui íntegro para com ele e me guardei da iniquidade.
25 Og Herren lønte meg etter mi rettferd, etter reinleiken min for hans augo.
25 Por isso, o Senhor me retribuiu segundo a minha justiça, conforme a minha pureza, na sua presença.
26 Mot den godlyndte syner du deg godlyndt, mot ulastande kjempa ulastande.
26 Para com quem é fiel, fiel te mostras; com o íntegro, também íntegro.
27 Mot den reine syner du deg rein, mot den rangsnudde syner du deg rang.
27 Com o puro, puro te mostras; com o perverso, inflexível.
28 For du frelsar arme folk, men augo dine er mot dei ovmodige til å tvinga deim ned.
28 Tu salvas o povo humilde, mas, com um lance de vista, abates os orgulhosos.
29 For du er mi lampa, Herre, og Herren gjer myrkret mitt bjart.
29 Tu, Senhor , és a minha lâmpada; o nas minhas trevas.
30 Ved deg eg renner mot herflokkar, ved min Gud stormar eg murar.
30 Pois contigo posso atacar exércitos, com o meu Deus salto muralhas.
31 Gud, ulastande er hans veg; Herrens ord er skirt, han er ein skjold for alle deim som flyr til honom.
31 O caminho de Deus é perfeito; a palavra do ele é escudo para todos os que nele se refugiam.
32 For kven er Gud forutan Herren? Kven er eit berg utan vår Gud?
32 Pois quem é Deus além do E quem é rochedo, a não ser o nosso Deus?
33 Gud, han som gyrder meg med kraft, og leider den ulastande på hans veg,
33 Deus é a minha fortaleza e a minha força e ele aperfeiçoa o meu caminho.
34 som gjev meg føter liksom hindarne, og set meg upp på høgderne mine,
34 Ele deu aos meus pés a ligeireza das corças e me firmou nas minhas alturas.
35 som lærer henderne mine upp til strid, so armarne spenner koparbogen.
35 Ele treinou as minhas mãos para o combate, tanto que os meus braços vergaram um arco de bronze.
36 Du gav meg frelsa di til skjold, og småminkingi di ho gjorde meg stor.
36 Também me deste o escudo da tua salvação, e a tua clemência me engrandeceu.
37 Du gjorde rom for stigi mine, og oklo mine vagga ikkje.
37 Alargaste o caminho sob meus passos, e os meus pés não vacilaram.
38 Eg forfylgde fiendarne mine og tynte deim. Eg vende ikkje um fyrr eg fekk gjort ende på deim.
38 Persegui os meus inimigos e os derrotei, e só voltei depois de ter acabado com eles.
39 Eg gjorde ende på deim og slo deim i knas, so dei vann ikkje reisa seg. Dei fall under føterne mine.
39 Acabei com eles, esmagando-os a tal ponto, que não puderam se levantar; caíram sob os meus pés.
40 Du gyrde meg med kraft til striden. Du bøygde motmennern’ mine under meg.
40 Pois me cingiste de força para o combate e me submeteste os que se levantaram contra mim.
41 Fiendarne mine let du snu ryggen til meg, deim som hatar meg, rudde eg ut.
41 Também puseste em fuga os meus inimigos, e os que me odiavam, eu os exterminei.
42 Dei såg seg um - men ingen frelste - til Herren, men han svara deim ikkje.
42 Olharam, mas não houve quem os salvasse; olharam para o mas ele não respondeu.
43 Eg smuldra deim som dust på jordi; som søyla på gator krasa eg deim; eg trakka deim ned.
43 Então os moí como o pó da terra; esmaguei-os e, como a lama das ruas, os amassei.
44 Du frelste meg ut or mitt folks ufred, til hovud for heidningar vara du meg; folk som eg ikkje kjende, tente meg.
44 Dos conflitos do meu povo me livraste e me fizeste cabeça das nações; um povo que eu não conhecia me serviu.
45 Ukjende folk smeikte for meg, ved gjetordet um meg lydde dei meg.
45 Os estrangeiros se mostram submissos a mim; bastou-lhes ouvir a minha voz, logo me obedeceram.
46 Ja, framandfolk visna av, gjekk skjelvande ut or borgerne sine.
46 Os estrangeiros fraquejaram e, tremendo, saíram das suas fortalezas.
47 Herren liver! lova vere han, mitt berg! Ja, upphøgd vere Gud, mitt frelse-berg,
47 O Senhor vive! Bendita seja a minha rocha! Exaltado seja o meu Deus, a rocha da minha salvação!
48 Gud som gjev meg hemn, legg folkeslag under meg
48 O Deus que por mim tomou vingança e me submeteu povos;
49 og fører meg ut frå fiendarne mine! Ja - du som lyfter meg høgt yver motmennern’ mine og bergar meg undan frå valdsmanns hand!
49 o Deus que me tirou do meio dos meus inimigos; sim, tu que me exaltaste acima dos meus adversários e me livraste dos homens violentos.
50 Difor, Herre, vil eg prisa deg millom heidningarn’, og lovsyngja ditt namn.
50 Por isso, eu te glorificarei entre os gentios, ó e cantarei louvores ao teu nome.
51 For han gjer kongen sin sigersæl, gjer miskunn mot honom han salva, mot David og ætti hans til æveleg tid.»
51 É ele quem dá grandes vitórias ao seu rei e usa de misericórdia para com o seu ungido, com Davi e sua posteridade, para sempre.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar 2 Samuel 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.