Salmos 89
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 En læresalme av Etan, esrahitten.
1 Hino de Etã, ezraíta. Cantarei, eternamente, as bondades do Senhor; minha boca publicará sua fidelidade de geração em geração.
2 Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.
2 Com efeito, vós dissestes: A bondade é um edifício eterno. Vossa fidelidade firmastes no céu.
3 For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.
3 Concluí, dizeis vós, uma aliança com o meu eleito; liguei-me por juramento a Davi, meu servo.
4 [Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:
4 Conservarei tua linhagem para sempre, manterei teu trono em todas as gerações.
5 Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.
5 Senhor, os céus celebram as vossas maravilhosas obras, e na assembléia dos anjos a vossas fidelidade.
6 Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.
6 Quem poderá, nas nuvens, igualar-se a Deus? Quem é semelhante ao Senhor entre os filhos de Deus?
7 For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,
7 Terrível é Deus na assembléia dos santos, maior e mais tremendo que todos os que o cercam.
8 en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?
8 Quem se compara a vós, Senhor, Deus dos exércitos? Sois forte, Senhor, e cheio de fidelidade.
9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.
9 Dominais o orgulho do mar, amainais suas ondas revoltas.
10 Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.
10 Calcastes Raab e o transportastes; com poderoso braço dispersastes vossos inimigos.
11 Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}
11 Vossos são os céus e também a terra, vós que criastes o globo e tudo o que ele contém.
12 Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;
12 O norte e o sul vós os fizestes; Tabor e Hermon em vosso nome exultam.
13 nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
13 Tendes o poder em vosso braço, a firmeza na mão, a autoridade em vossa destra.
14 Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.
14 A justiça e o direito são o fundamento de vosso trono, a bondade e a fidelidade vos precedem.
15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.
15 Feliz o povo que vos sabe louvar: caminha na luz de vossa face, Senhor.
16 Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}
16 Vosso nome lhe é causa de contínua alegria, pela vossa justiça ele se glorifica,
17 I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.
17 porque sois o esplendor de sua força, e é vosso favor que nos faz erguer a cabeça,
18 For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.
18 pois no Senhor está o nosso escudo, e nosso rei no Santo de Israel.
19 For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.
19 Outrora, em visão, falastes aos vossos santos e dissestes-lhes: Impus a coroa a um herói, escolhi meu eleito dentre o povo.
20 Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}
20 Encontrei Davi, meu servidor, e o sagrei com a minha santa unção.
21 Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.
21 Assistir-lhe-á sempre a minha mão, e meu braço o fortalecerá.
22 Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.
22 Não o há de surpreender o inimigo, nem ousará oprimi-lo o malvado.
23 Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.
23 Sob seus olhos esmagarei os seus contrários, serão feridos aqueles que o odeiam.
24 Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.
24 Com ele ficarão minha fidelidade e bondade, pelo meu nome crescerá o seu poder.
25 Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.
25 Estenderei a sua mão por sobre o mar, e a sua destra acima dos rios.
26 Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.
26 Ele me invocará: Vós sois meu Pai, vós sois meu Deus e meu rochedo protetor.
27 Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.
27 Por isso eu o constituirei meu primogênito, o mais excelso dentre todos os reis da terra.
28 Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.
28 Assegurado lhe estará o favor eterno, e indissolúvel será meu pacto com ele.
29 Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.
29 Dar-lhe-ei uma perpétua descendência, seu trono terá a duração dos céus.
30 Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.
30 Se, porém, seus filhos abandonarem minha lei, se não observarem os meus preceitos,
31 Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,
31 se violarem as minhas prescrições e não obedecerem às minhas ordens,
32 dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,
32 eu punirei com vara a sua transgressão, e a sua falta castigarei com açoite.
33 da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.
33 Mas não lhe retirarei o meu favor e não trairei minha promessa.
34 Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;
34 não violarei minha aliança, não mudarei minha palavra dada.
35 jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.
35 Jurei uma vez por todas pela minha santidade: a Davi não faltarei jamais.
36 Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:
36 Sua posteridade permanecerá eternamente, e seu trono, como o sol, subsistirá diante de mim,
37 Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.
37 como a lua que existirá sem fim, e o arco-íris, fiel testemunha nos céus.
38 Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.
38 E, contudo, vós o repelistes e rejeitastes, gravemente vos irritastes contra aquele que vos é consagrado.
39 Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.
39 Rompestes a aliança feita com o vosso servidor, lançastes por terra sua coroa,
40 Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.
40 derrubastes todos os seus muros, arruinastes as suas fortalezas.
41 Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.
41 Saquearam-no todos os transeuntes, e o escarneceram os seus vizinhos.
42 Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.
42 A mão de seus inimigos exaltastes, de gozo enchestes todos os seus contrários.
43 Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.
43 Embotastes o fio de sua espada, não o sustentastes na batalha.
44 Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.
44 Fizestes terminar seu esplendor, por terra derrubastes o seu trono.
45 Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.
45 Abreviastes a sua adolescência, e de ignomínia o cobristes.
46 Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.
46 Até quando, Senhor? Até quando continuareis escondido? Até quando estará acesa a vossa cólera?
47 Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
47 Lembrai-vos como é curta a nossa vida, quão efêmeros os homens que criastes.
48 Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!
48 Qual é o vivo que se livra da morte, ou pode subtrair a sua alma ao poder da morada dos mortos?
49 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.
49 Vossas bondades de outrora, ó Senhor, onde estão? E os juramentos que a Davi fizestes de fidelidade?
50 Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?
50 Considerai, Senhor, a vergonha imposta aos vossos servidores. Levo em meu seio ultrajes das nações pagãs,
51 Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,
51 insultos de vossos inimigos, Senhor, injúrias que lançam até nos passos daquele que vos é consagrado.
52 at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!
52 Bendito seja o Senhor eternamente! Amém! Amém!
53 Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.
53 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 89, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.