Salmos 78
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
1 Hino de Asaf. Escuta, ó meu povo, minha doutrina; às palavras de minha boca presta atenção.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
2 Abrirei os lábios, pronunciarei sentenças, desvendarei os mistérios das origens.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
3 O que ouvimos e aprendemos, através de nossos pais,
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
4 nada ocultaremos a seus filhos, narrando à geração futura os louvores do Senhor, seu poder e suas obras grandiosas.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
5 Ele promulgou uma lei para Jacó, instituiu a legislação de Israel, para que aquilo que confiara a nossos pais, eles o transmitissem a seus filhos,
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
6 a fim de que a nova geração o conhecesse, e os filhos que lhes nascessem pudessem também contar aos seus.
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
7 Aprenderiam, assim, a pôr em Deus sua esperança, a não esquecer as divinas obras, a observar as suas leis;
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 e a não se tornar como seus pais, geração rebelde e contumaz, de coração desviado, de espírito infiel a Deus.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
9 Os filhos de Efraim, hábeis no arco, voltaram as costas no dia do combate.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
10 Não guardaram a divina aliança, recusaram observar a sua lei.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
11 Eles esqueceram suas obras, e as maravilhas operadas ante seus olhos.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark*. / {* 4MO 13, 22.}
12 Em presença de seus pais, ainda em terras do Egito, ele fez grandes prodígios nas planícies de Tanis.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
13 O mar foi dividido para lhes dar passagem, represando as águas, verticais como um dique;
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
14 De dia ele os conduziu por trás de uma nuvem, e à noite ao clarão de uma flama.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
15 Rochedos foram fendidos por ele no deserto, com torrentes de água os dessedentara.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
16 Da pedra fizera jorrar regatos, e manar água como rios.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
17 Entretanto, continuaram a pecar contra ele, e a se revoltar contra o Altíssimo no deserto.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
18 Provocaram o Senhor em seus corações, reclamando iguarias de suas preferências.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
19 E falaram contra Deus: Deus será capaz de nos servir uma mesa no deserto?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
20 Eis que feriu a rocha para fazer jorrar dela água em torrentes. Mas poderia ele nos dar pão e preparar carne para seu povo?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
21 O Senhor ouviu e se irritou: sua cólera se acendeu contra Jacó, e sua ira se desencadeou contra Israel,
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
22 porque não tiveram fé em Deus, nem confiaram em seu auxílio.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
23 Contudo, ele ordenou às nuvens do alto, e abriu as portas do céu.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
24 Fez chover o maná para saciá-los, deu-lhes o trigo do céu.
25 Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.}
25 Pôde o homem comer o pão dos fortes, e lhes mandou víveres em abundância,
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
26 depois fez soprar no céu o vento leste, e seu poder levantou o vento sul.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
27 Fez chover carnes, então, como poeira, numerosas aves como as areias do mar,
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
28 As quais caíram em seus acampamentos, ao redor de suas tendas.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
29 Delas comeram até se fartarem, e satisfazerem os seus desejos.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
30 Mas apenas o apetite saciaram, estando-lhes na boca ainda o alimento,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
31 desencadeia-se contra eles a cólera divina, fazendo perecer a sua elite, e prostrando a juventude de Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
32 Malgrado tudo isso, persistiram em pecar, não se deixaram persuadir por seus prodígios.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
33 Então, Deus pôs súbito termo a seus dias, e seus anos tiveram repentino fim.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
34 Quando os feria, eles o procuravam, e de novo se voltavam para Deus.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
35 E se lembravam que Deus era o seu rochedo, e que o Altíssimo lhes era o salvador.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
36 Mas suas palavras enganavam, e lhe mentiam com a sua língua.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
37 Seus corações não falavam com franqueza, não eram fiéis à sua aliança.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
38 Mas ele, por compaixão, perdoava-lhes a falta e não os exterminava. Muitas vezes reteve sua cólera, não se entregando a todo o seu furor.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
39 Sabendo que eles eram simples carne, um sopro só, que passa sem voltar.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
40 Quantas vezes no deserto o provocaram, e na solidão o afligiram!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
41 Recomeçaram a tentar a Deus, a exasperar o Santo de Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
42 Esqueceram a obra de suas mãos, no dia em que os livrou do adversário,
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
43 quando operou seus prodígios no Egito e maravilhas nas planícies de Tânis;
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
44 quando converteu seus rios em sangue, a fim de impedi-los de beber de suas águas;
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
45 quando enviou moscas para os devorar e rãs que os infestaram;
46 Og han gav gnageren* deres grøde og gresshoppen deres høst. / {* d.e. gresshoppen.}
46 quando entregou suas colheitas aos pulgões, e aos gafanhotos o fruto de seu trabalho;
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
47 quando arrasou suas vinhas com o granizo, e suas figueiras com a geada;
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
48 quando extinguiu seu gado com saraivadas, e seus rebanhos pelos raios;
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
49 quando descarregou o ardor de sua cólera, indignação, furor, tribulação, um esquadrão de anjos da desgraça.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
50 Deu livre curso à sua cólera; longe de preservá-los da morte, ele entregou à peste os seres vivos.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
51 Matou os primogênitos no Egito, os primeiros partos nas habitações de Cam,
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
52 enquanto retirou seu povo como ovelhas, e o fez atravessar o deserto como rebanho.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
53 Conduziu-o com firmeza sem nada ter que temer, enquanto aos inimigos os submergiu no mar.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
54 Ele os levou para uma terra santa, até os montes que sua destra conquistou.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
55 Ele expulsou nações diante deles, distribuiu-lhes as terras como herança, fez habitar em suas tendas as tribos de Israel.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
56 Mas ainda tentaram a Deus e provocaram o Altíssimo, e não observaram os seus preceitos.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
57 Transviaram-se e prevaricaram como seus pais, erraram o alvo, como um arco mal entesado.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
58 Provocaram-lhe a ira com seus lugares altos, e inflamaram-lhe o zelo com seus ídolos.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
59 À vista disso Deus se encolerizou e rejeitou Israel severamente.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
60 Abandonou o santuário de Silo, tabernáculo onde habitara entre os homens.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
61 Deixou conduzir cativa a arca de sua força, permitiu que a arca de sua glória caísse em mãos inimigas.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
62 Abandonou seu povo à espada, e se irritou contra a sua herança.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
63 O fogo devorou sua juventude, suas filhas não encontraram desponsório.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål*. / {* nemlig over sine døde.}
64 Seus sacerdotes pereceram pelo gládio, e as viúvas não choraram mais seus mortos.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
65 Então, o Senhor despertou como de um sono, como se fosse um guerreiro dominado pelo vinho.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
66 E feriu pelas costas os inimigos, infligindo-lhes eterna igomínia.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
67 Rejeitou o tabernáculo de José, e repeliu a tribo de Efraim.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
68 Mas escolheu a de Judá e o monte Sião, monte de predileção.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
69 Construiu seu santuário, qual um céu, estável como a terra, firmada para sempre.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
70 Escolhendo a Davi, seu servo, e o tomando dos apriscos das ovelhas.
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
71 Chamou-o do cuidado das ovelhas e suas crias, para apascentar o rebanho de Jacó, seu povo, e de Israel, sua herança.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
72 Davi foi para eles um pastor reto de coração, que os dirigiu com mão prudente.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 78, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.