Salmos 78
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARA
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
1 Escutai, povo meu, a minha lei; prestai ouvidos às palavras da minha boca.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
2 Abrirei os lábios em parábolas e publicarei enigmas dos tempos antigos.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
3 O que ouvimos e aprendemos, o que nos contaram nossos pais,
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
4 não o encobriremos a seus filhos; contaremos à vindoura geração os louvores do e as maravilhas que fez.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
5 Ele estabeleceu um testemunho em Jacó, e instituiu uma lei em Israel, e ordenou a nossos pais que os transmitissem a seus filhos,
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
6 a fim de que a nova geração os conhecesse, filhos que ainda hão de nascer se levantassem e por sua vez os referissem aos seus descendentes;
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
7 para que pusessem em Deus a sua confiança e não se esquecessem dos feitos de Deus, mas lhe observassem os mandamentos;
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 e que não fossem, como seus pais, geração obstinada e rebelde, geração de coração inconstante, e cujo espírito não foi fiel a Deus.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
9 Os filhos de Efraim, embora armados de arco, bateram em retirada no dia do combate.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
10 Não guardaram a aliança de Deus, não quiseram andar na sua lei;
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
11 esqueceram-se das suas obras e das maravilhas que lhes mostrara.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark*. / {* 4MO 13, 22.}
12 Prodígios fez na presença de seus pais na terra do Egito, no campo de Zoã.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
13 Dividiu o mar e fê-los seguir; aprumou as águas como num dique.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
14 Guiou-os de dia com uma nuvem e durante a noite com um clarão de fogo.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
15 No deserto, fendeu rochas e lhes deu a beber abundantemente como de abismos.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
16 Da pedra fez brotar torrentes, fez manar água como rios.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
17 Mas, ainda assim, prosseguiram em pecar contra ele e se rebelaram, no deserto, contra o Altíssimo.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
18 Tentaram a Deus no seu coração, pedindo alimento que lhes fosse do gosto.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
19 Falaram contra Deus, dizendo: Pode, acaso, Deus preparar-nos mesa no deserto?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
20 Com efeito, feriu ele a rocha, e dela manaram águas, transbordaram caudais. Pode ele dar-nos pão também? Ou fornecer carne para o seu povo?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
21 Ouvindo isto, o Senhor ficou indignado; acendeu-se fogo contra Jacó, e também se levantou o seu furor contra Israel;
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
22 porque não creram em Deus, nem confiaram na sua salvação.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
23 Nada obstante, ordenou às alturas e abriu as portas dos céus;
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
24 fez chover maná sobre eles, para alimentá-los, e lhes deu cereal do céu.
25 Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.}
25 Comeu cada qual o pão dos anjos; enviou-lhes ele comida a fartar.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
26 Fez soprar no céu o vento do Oriente e pelo seu poder conduziu o vento do Sul.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
27 Também fez chover sobre eles carne como poeira e voláteis como areia dos mares.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
28 Fê-los cair no meio do arraial deles, ao redor de suas tendas.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
29 Então, comeram e se fartaram a valer; pois lhes fez o que desejavam.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
30 Porém não reprimiram o apetite. Tinham ainda na boca o alimento,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
31 quando se elevou contra eles a ira de Deus, e entre os seus mais robustos semeou a morte, e prostrou os jovens de Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
32 Sem embargo disso, continuaram a pecar e não creram nas suas maravilhas.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
33 Por isso, ele fez que os seus dias se dissipassem num sopro e os seus anos, em súbito terror.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
34 Quando os fazia morrer, então, o buscavam; arrependidos, procuravam a Deus.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
35 Lembravam-se de que Deus era a sua rocha e o Deus Altíssimo, o seu redentor.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
36 Lisonjeavam-no, porém de boca, e com a língua lhe mentiam.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
37 Porque o coração deles não era firme para com ele, nem foram fiéis à sua aliança.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
38 Ele, porém, que é misericordioso, perdoa a iniquidade e não destrói; antes, muitas vezes desvia a sua ira e não dá largas a toda a sua indignação.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
39 Lembra-se de que eles são carne, vento que passa e já não volta.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
40 Quantas vezes se rebelaram contra ele no deserto e na solidão o provocaram!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
41 Tornaram a tentar a Deus, agravaram o Santo de Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
42 Não se lembraram do poder dele, nem do dia em que os resgatou do adversário;
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
43 de como no Egito operou ele os seus sinais e os seus prodígios, no campo de Zoã;
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
44 e converteu em sangue os rios deles, para que das suas correntes não bebessem.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
45 Enviou contra eles enxames de moscas que os devorassem e rãs que os destruíssem.
46 Og han gav gnageren* deres grøde og gresshoppen deres høst. / {* d.e. gresshoppen.}
46 Entregou às larvas as suas colheitas e aos gafanhotos, o fruto do seu trabalho.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
47 Com chuvas de pedra lhes destruiu as vinhas e os seus sicômoros, com geada.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
48 Entregou à saraiva o gado deles e aos raios, os seus rebanhos.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
49 Lançou contra eles o furor da sua ira: cólera, indignação e calamidade, legião de anjos portadores de males.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
50 Deu livre curso à sua ira; não poupou da morte a alma deles, mas entregou-lhes a vida à pestilência.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
51 Feriu todos os primogênitos no Egito, as primícias da virilidade nas tendas de Cam.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
52 Fez sair o seu povo como ovelhas e o guiou pelo deserto, como um rebanho.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
53 Dirigiu-o com segurança, e não temeram, ao passo que o mar submergiu os seus inimigos.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
54 Levou-os até à sua terra santa, até ao monte que a sua destra adquiriu.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
55 Da presença deles expulsou as nações, cuja região repartiu com eles por herança; e nas suas tendas fez habitar as tribos de Israel.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
56 Ainda assim, tentaram o Deus Altíssimo, e a ele resistiram, e não lhe guardaram os testemunhos.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
57 Tornaram atrás e se portaram aleivosamente como seus pais; desviaram-se como um arco enganoso.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
58 Pois o provocaram com os seus altos e o incitaram a zelos com as suas imagens de escultura.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
59 Deus ouviu isso, e se indignou, e sobremodo se aborreceu de Israel.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
60 Por isso, abandonou o tabernáculo de Siló, a tenda de sua morada entre os homens,
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
61 e passou a arca da sua força ao cativeiro, e a sua glória, à mão do adversário.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
62 Entregou o seu povo à espada e se encolerizou contra a sua própria herança.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
63 O fogo devorou os jovens deles, e as suas donzelas não tiveram canto nupcial.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål*. / {* nemlig over sine døde.}
64 Os seus sacerdotes caíram à espada, e as suas viúvas não fizeram lamentações.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
65 Então, o Senhor despertou como de um sono, como um valente que grita excitado pelo vinho;
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
66 fez recuar a golpes os seus adversários e lhes cominou perpétuo desprezo.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
67 Além disso, rejeitou a tenda de José e não elegeu a tribo de Efraim.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
68 Escolheu, antes, a tribo de Judá, o monte Sião, que ele amava.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
69 E construiu o seu santuário durável como os céus e firme como a terra que fundou para sempre.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
70 Também escolheu a Davi, seu servo, e o tomou dos redis das ovelhas;
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
71 tirou-o do cuidado das ovelhas e suas crias, para ser o pastor de Jacó, seu povo, e de Israel, sua herança.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
72 E ele os apascentou consoante a integridade do seu coração e os dirigiu com mãos precavidas.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 78, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.