Salmos 78
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARC
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
1 Escutai a minha lei, povo meu; inclinai os ouvidos às palavras da minha boca.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
2 Abrirei a boca numa parábola; proporei enigmas da antiguidade,
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
3 os quais temos ouvido e sabido, e nossos pais no-los têm contado.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
4 Não os encobriremos aos seus filhos, mostrando à geração futura os louvores do Senhor , assim como a sua força e as maravilhas que fez.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
5 Porque ele estabeleceu um testemunho em Jacó, e pôs uma lei em Israel, e ordenou aos nossos pais que a fizessem conhecer a seus filhos,
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
6 para que a geração vindoura a soubesse, e os filhos que nascessem se levantassem e a contassem a seus filhos;
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
7 para que pusessem em Deus a sua esperança e se não esquecessem das obras de Deus, mas guardassem os seus mandamentos
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 e não fossem como seus pais, geração contumaz e rebelde, geração que não regeu o seu coração, e cujo espírito não foi fiel para com Deus.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
9 Os filhos de Efraim, armados e trazendo arcos, retrocederam no dia da peleja.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
10 Não guardaram o concerto de Deus e recusaram andar na sua lei.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
11 E esqueceram-se das suas obras e das maravilhas que lhes fizera ver,
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark*. / {* 4MO 13, 22.}
12 maravilhas que ele fez à vista de seus pais na terra do Egito, no campo de Zoã.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
13 Dividiu o mar, e os fez passar por ele; fez com que as águas parassem como num montão.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
14 De dia os guiou com uma nuvem, e toda a noite, com um clarão de fogo.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
15 Fendeu as penhas no deserto e deu- lhes de beber como de grandes abismos.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
16 Fez sair fontes da rocha e fez correr as águas como rios.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
17 E ainda prosseguiram em pecar contra ele, provocando ao Altíssimo na solidão.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
18 E tentaram a Deus no seu coração, pedindo carne para satisfazerem o seu apetite.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
19 E falaram contra Deus e disseram: Poderá Deus, porventura, preparar- nos uma mesa no deserto?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
20 Eis que feriu a penha, e águas correram dela; rebentaram ribeiros em abundância; poderá também dar- nos pão ou preparar carne para o seu povo?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
21 Pelo que o Senhor os ouviu e se indignou; e acendeu um fogo contra Jacó, e furor também subiu contra Israel,
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
22 porquanto não creram em Deus, nem confiaram na sua salvação,
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
23 posto que tivesse mandado às altas nuvens, e tivesse aberto as portas dos céus,
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
24 e fizesse chover sobre eles o maná para comerem, e lhes tivesse dado do trigo do céu.
25 Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.}
25 Cada um comeu o pão dos poderosos; ele lhes mandou comida com abundância.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
26 Fez soprar o vento do Oriente nos céus e trouxe o Sul com a sua força.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
27 E choveu sobre eles carne como pó, e aves de asas como a areia do mar.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
28 E as fez cair no meio do seu arraial, ao redor de suas habitações.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
29 Então, comeram e se fartaram bem; pois lhes satisfez o desejo.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
30 Não refrearam o seu apetite. Ainda lhes estava a comida na boca,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
31 quando a ira de Deus desceu sobre eles, e matou os mais fortes deles, e feriu os escolhidos de Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
32 Com tudo isto, ainda pecaram e não deram crédito às suas maravilhas.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
33 Pelo que consumiu os seus dias na vaidade e os seus anos, na angústia.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
34 Pondo-os ele à morte, então, o procuravam; e voltavam, e de madrugada buscavam a Deus.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
35 E lembravam-se de que Deus era a sua rocha, e o Deus Altíssimo, o seu Redentor.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
36 Todavia, lisonjeavam-no com a boca e com a língua lhe mentiam.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
37 Porque o seu coração não era reto para com ele, nem foram fiéis ao seu concerto.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
38 Mas ele, que é misericordioso, perdoou a sua iniquidade e não os destruiu; antes, muitas vezes desviou deles a sua cólera e não deixou despertar toda a sua ira,
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
39 porque se lembrou de que eram carne, um vento que passa e não volta.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
40 Quantas vezes o provocaram no deserto e o ofenderam na solidão!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
41 Voltaram atrás, e tentaram a Deus, e duvidaram do Santo de Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
42 Não se lembraram do poder da sua mão, nem do dia em que os livrou do adversário;
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
43 como operou os seus sinais no Egito e as suas maravilhas no campo de Zoã;
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
44 e converteu em sangue os seus rios e as suas correntes, para que não pudessem beber.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
45 E lhes mandou enxames de moscas que os consumiram, e rãs que os destruíram.
46 Og han gav gnageren* deres grøde og gresshoppen deres høst. / {* d.e. gresshoppen.}
46 Deu, também, ao pulgão a sua novidade, e o seu trabalho, aos gafanhotos.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
47 Destruiu as suas vinhas com saraiva, e os seus sicômoros, com pedrisco.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
48 Também entregou o seu gado à saraiva, e aos coriscos, os seus rebanhos.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
49 E atirou para o meio deles, quais mensageiros de males, o ardor da sua ira: furor, indignação e angústia.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
50 Abriu caminho à sua ira; não poupou a alma deles à morte, nem a vida deles à pestilência.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
51 E feriu todo primogênito no Egito, primícias da sua força nas tendas de Cam,
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
52 mas fez com que o seu povo saísse como ovelhas e os guiou pelo deserto, como a um rebanho.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
53 E os guiou com segurança, e não temeram; mas o mar cobriu os seus inimigos.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
54 E conduziu-os até ao limite do seu santuário, até este monte que a sua destra adquiriu,
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
55 e expulsou as nações de diante deles, e, dividindo suas terras, lhas deu por herança, e fez habitar em suas tendas as tribos de Israel.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
56 Contudo, tentaram, e provocaram o Deus Altíssimo, e não guardaram os seus testemunhos.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
57 Mas tornaram atrás e portaram-se aleivosamente como seus pais; viraram-se como um arco traiçoeiro,
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
58 pois lhe provocaram a ira com os seus altos e despertaram-lhe o zelo com as suas imagens de escultura.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
59 Deus ouviu isto e se indignou; e sobremodo aborreceu a Israel,
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
60 pelo que desamparou o tabernáculo em Siló, a tenda que estabelecera como sua morada entre os homens,
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
61 e deu a sua força ao cativeiro, e a sua glória, à mão do inimigo,
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
62 e entregou o seu povo à espada, e encolerizou-se contra a sua herança.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
63 Aos seus jovens, consumiu-os o fogo, e as suas donzelas não tiveram festa nupcial.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål*. / {* nemlig over sine døde.}
64 Os seus sacerdotes caíram à espada, e suas viúvas não se lamentaram.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
65 Então, o Senhor despertou como de um sono, como um valente que o vinho excitasse.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
66 E feriu os seus adversários, que fugiram, e os pôs em perpétuo desprezo.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
67 Além disto, rejeitou a tenda de José e não elegeu a tribo de Efraim.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
68 Antes, elegeu a tribo de Judá, o monte Sião, que ele amava.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
69 E edificou o seu santuário como aos lugares elevados, como a terra que fundou para sempre.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
70 Também elegeu a Davi, seu servo, e o tirou dos apriscos das ovelhas.
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
71 De após as ovelhas pejadas o trouxe, para apascentar a Jacó, seu povo, e a Israel, sua herança.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
72 Assim, os apascentou, segundo a integridade do seu coração, e os guiou com a perícia de suas mãos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 78, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.