Salmos 78
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs BKJ
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
1 Masquil de Asafe. Dai ouvidos, ó meu povo, à minha lei; inclinai teus ouvidos às palavras da minha boca.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
2 Abrirei a minha boca numa parábola; proferirei obscuros provérbios de antigamente.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
3 Os quais ouvimos e conhecemos, e nossos pais nos contaram.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
4 Nós não os esconderemos de seus filhos, mostrando à geração que está por vir os louvores do SENHOR, e a sua força, e as suas obras maravilhosas que ele fez.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
5 Pois ele estabeleceu um testemunho em Jacó, e nomeou uma lei em Israel, a qual ele comandou aos nossos pais, de que eles deveriam fazê-la conhecida a seus filhos.
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
6 Que a geração futura possa conhecê-las, até mesmo as crianças que viriam a nascer; que deveriam se levantar e declará-las a seus filhos.
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
7 Para que eles pusessem a sua esperança em Deus, e não esquecessem as obras de Deus, mas guardassem os seus mandamentos.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 E que não fossem como seus pais, uma geração teimosa e rebelde; uma geração que não pôs o seu coração corretamente, e cujo espírito não estava firme com Deus.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
9 Os filhos de Efraim, armados e carregando arcos, se voltaram no dia da batalha.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
10 Eles não mantiveram o pacto de Deus, e se recusaram a andar na sua lei.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
11 E se esqueceram das suas obras, e das suas maravilhas que ele havia lhes mostrado.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark*. / {* 4MO 13, 22.}
12 Coisas maravilhosas fez ele à vista de seus pais, na terra do Egito, no campo de Zoã.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
13 Ele dividiu o mar, e os fez passar através, e fez as águas ficarem de pé como que amontoadas.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
14 Durante o dia também os guiou com uma nuvem, e toda a noite com uma luz de fogo.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
15 Ele fendeu as rochas no deserto, e deu-lhes bebida como de grandes profundidades.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
16 Ele também fez brotar riachos da rocha, e fez as águas correrem como rios.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
17 E eles pecaram ainda mais contra ele, provocando o Altíssimo no deserto.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
18 E eles tentaram a Deus em seu coração, pedindo carne para o seu desejo.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
19 Sim, falaram contra Deus; eles disseram: Pode Deus preparar uma mesa no deserto?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
20 Eis que ele feriu a rocha, de onde as águas jorravam, e os riachos transbordaram; pode ele dar pão também? Pode ele prover carne para o seu povo?
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
21 Portanto o SENHOR ouviu isto, e ficou irado; então um fogo se acendeu contra Jacó, e a ira também veio contra Israel.
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
22 Porque eles não acreditaram em Deus, e não confiaram na sua salvação;
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
23 embora ele tivesse ordenado às nuvens lá de cima, e aberto as portas do céu.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
24 E choveu maná sobre eles para comerem, e lhes deu o trigo do céu.
25 Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.}
25 O homem comeu da comida dos anjos; ele lhes enviou alimento para que ficassem cheios.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
26 Ele fez um vento leste soprar no céu, e pelo seu poder ele trouxe o vento do sul.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
27 Ele também fez chover sobre eles carne como a poeira, e aves de asas como as areias do mar.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
28 E ele a fez cair no meio do seu acampamento, ao redor de suas habitações.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
29 Então eles comeram, e foram bem servidos; porquanto ele lhes deu o seu próprio desejo;
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
30 eles não se afastaram do seu desejo. Mas, enquanto a carne ainda estava em suas bocas;
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
31 a ira de Deus veio sobre eles, e matou os mais gordos deles, e feriu os homens escolhidos de Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
32 Por tudo isto eles ainda pecaram, e não creram nas suas maravilhosas obras.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
33 Por isso ele consumiu os seus dias em vaidade, e os seus anos em tribulação.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
34 Quando ele os matava, então eles os buscaram; e eles se voltaram e chamavam cedo por Deus.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
35 E se lembraram de que Deus era a sua rocha, e o alto Deus, seu redentor.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
36 Mesmo assim eles os lisonjearam com a sua boca, e mentiram a ele com a sua língua.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
37 Pois o seu coração não estava certo com ele, nem estavam eles firmes no seu pacto.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
38 Mas ele, sendo cheio de compaixão, perdoou sua iniquidade, e não os destruiu; sim, muitas vezes desviou a sua ira, e não agitou toda a sua cólera.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
39 Pois se lembrara de que eles eram apenas de carne; um vento que passa, e não volta novamente.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
40 Quão frequentemente eles o provocaram no deserto, e o afligiram no deserto!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
41 Sim, eles viraram as costas e tentaram a Deus, e limitaram o Santo de Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
42 Eles não se lembraram da sua mão, nem do dia em que ele os livrou do inimigo.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
43 de como ele havia operado seus sinais no Egito, e as suas maravilhas no campo de Zoã.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
44 E havia transformado seus rios em sangue; e suas enchentes, para que não pudessem beber.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
45 Ele enviou diversos tipos de moscas entre eles, que os devoraram; e rãs que os destruíram.
46 Og han gav gnageren* deres grøde og gresshoppen deres høst. / {* d.e. gresshoppen.}
46 Ele também deu os seus incrementos à lagarta, e o seu trabalho à locusta.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
47 Ele destruiu as suas vinhas com granizo, e os seus sicômoros com a geada.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
48 Ele também entregou o seu gado ao granizo, e os seus rebanhos aos quentes relâmpagos.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
49 Lançou sobre eles a ferocidade de sua raiva, ira e indignação, e tribulação, enviando anjos maus entre eles.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
50 Ele preparou um caminho para sua ira; não poupou a sua alma da morte, mas deu-lhes a sua vida para a peste.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
51 E feriu todos os primogênitos do Egito; o chefe da sua força nos tabernáculos de Cam.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
52 Todavia fez o seu próprio povo ir adiante como ovelhas, e os guiou no deserto como um rebanho.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
53 E os guiou em segurança para que eles não temessem; mas o mar submergiu os seus inimigos.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
54 E os trouxe para a fronteira do seu santuário, até o seu monte, que a sua mão direita havia adquirido.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
55 Ele também expulsou os pagãos diante deles, e dividiu entre eles uma herança por linha, e fez as tribos de Israel habitarem em suas tendas.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
56 Contudo, eles tentaram e provocaram o Deus Altíssimo, e não guardaram os seus testemunhos.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
57 Mas viraram as costas, e agiram infielmente como seus pais; eles estavam virados como um arco enganoso.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
58 Pois o provocaram à ira com os seus lugares altos, e o levaram ao ciúme com suas imagens esculpidas.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
59 Quando Deus ouviu isto, ele ficou irado, e abominou Israel grandemente.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
60 Tanto que ele abandonou o tabernáculo de Siló, a tenda que ele colocou entre os homens.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
61 E entregou a sua força ao cativeiro, e a sua glória nas mãos do inimigo.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
62 Ele também entregou o seu povo à espada; e irou-se com a sua herança.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
63 O fogo consumiu os seus jovens, e as suas donzelas não foram dadas em casamento.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål*. / {* nemlig over sine døde.}
64 Seus sacerdotes caíram à espada, e as suas viúvas não lamentaram.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
65 Mas então, como quem acorda do sono, e como um homem poderoso que brada por causa do vinho, despertou o Senhor.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
66 E feriu os seus inimigos nas partes de trás; ele os pôs à vergonha perpétua.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
67 Além disso, ele recusou o tabernáculo de José, e não escolheu a tribo de Efraim.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
68 Mas escolheu a tribo de Judá, o monte Sião que ele amava.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
69 E construiu seu santuário como palácios altos, como a terra que ele estabeleceu para sempre.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
70 Ele também escolheu a Davi o seu servo, e o tirou dos currais;
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
71 de seguir as ovelhas com as suas crias, ele o trouxe para alimentar Jacó, seu povo, e a Israel a sua herança.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
72 Então ele os alimentou segundo a integridade do seu coração; e os guiou pela habilidade das suas mãos.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 78, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.