Salmos 78
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVT
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
1 Ó meu povo, ouça minhas instruções! Abra os ouvidos para o que direi,
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
2 pois lhe falarei por meio de parábola. Ensinarei enigmas de nosso passado,
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
3 histórias que ouvimos e conhecemos, que nossos antepassados nos transmitiram.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
4 Não esconderemos essas verdades de nossos filhos; contaremos à geração seguinte os feitos gloriosos do S seu poder e suas maravilhas.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
5 Pois ele estabeleceu seus preceitos a Jacó, deu sua lei a Israel. Ordenou a nossos antepassados que a ensinassem a seus filhos,
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
6 para que a geração seguinte, os filhos ainda por nascer, a conhecesse, e eles, por sua vez, a ensinarão a seus filhos.
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
7 Portanto, cada geração deve pôr sua esperança em Deus, não esquecer seus poderosos feitos e obedecer a seus mandamentos.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 Assim, não serão como seus antepassados, teimosos, rebeldes e infiéis, que se recusaram a confiar em Deus de todo o coração.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
9 Os guerreiros de Efraim, embora armados de arcos, deram meia-volta e fugiram no dia da batalha.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
10 Não cumpriram a aliança de Deus, não quiseram viver de acordo com sua lei.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
11 Esqueceram o que ele havia feito, as maravilhas que lhes tinha mostrado,
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark*. / {* 4MO 13, 22.}
12 os milagres que realizara para seus antepassados na planície de Zoã, na terra do Egito.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
13 Pois ele dividiu o mar e os conduziu na travessia; fez as águas se erguerem como muralhas.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
14 Durante o dia, os guiava com uma nuvem, durante a noite, com a luz do fogo.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
15 No deserto, partiu as rochas para lhes dar água, como a que jorra de um manancial.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
16 Da pedra, fez brotar riachos e correr água como um rio.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
17 Ainda assim, continuaram a pecar contra ele e se rebelaram contra o Altíssimo no deserto.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
18 Puseram Deus à prova em seu coração e exigiram a comida que tanto queriam.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
19 Chegaram a falar contra o próprio Deus, dizendo: “Deus não é capaz de nos dar comida no deserto.
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
20 Sim, ele pode bater numa rocha e dela fazer brotar água, mas não é capaz de dar pão e carne a seu povo”.
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
21 Quando o S enhor os ouviu, se enfureceu; o fogo de sua ira ardeu contra Jacó. Sim, sua ira se levantou contra Israel,
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
22 pois não creram em Deus nem confiaram em seu cuidado.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
23 Apesar disso, ele deu ordem às nuvens; abriu as portas dos céus.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
24 Fez chover maná para alimentá-los; deu-lhes pão dos céus.
25 Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.}
25 Eles comeram o pão dos anjos; receberam comida à vontade.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
26 Ele enviou dos céus o vento do leste e, por seu poder, guiou o vento do sul.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
27 Fez chover carne como se fosse pó, muitas e muitas aves, como a areia da praia.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
28 Fez as aves caírem dentro do acampamento, ao redor de suas tendas.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
29 O povo comeu à vontade; ele atendeu ao desejo deles.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
30 Mas, antes que estivessem satisfeitos, enquanto ainda tinham comida na boca,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
31 a ira de Deus se levantou contra eles. Ele matou seus homens mais fortes; feriu mortalmente os jovens de Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
32 Ainda assim, continuaram a pecar; não confiaram em Deus, apesar de suas maravilhas.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
33 Por isso, reduziu a vida deles a um sopro e fez seus dias terminarem em terror.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
34 Quando Deus começou a matá-los, finalmente o buscaram; arrependeram-se e levaram Deus a sério.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
35 Então lembraram que Deus era sua rocha, que o Deus Altíssimo
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
36 Contudo, foi só da boca para fora; mentiram para ele com os lábios.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
37 Pois o coração não era leal a Deus; não foram fiéis à sua aliança.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
38 E, no entanto, ele foi misericordioso; perdoou seus pecados e não os destruiu. Muitas vezes conteve sua ira e não se enfureceu contra eles.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
39 Pois se lembrou de que eram simples mortais; passam como o vento, que não volta mais.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
40 Quantas vezes se rebelaram contra ele no deserto e o entristeceram naquela terra desolada!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
41 Repetidamente, puseram Deus à prova e provocaram o Santo de Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
42 Não se recordaram do seu poder, nem do dia em que ele os resgatou de seus inimigos.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
43 Não se lembraram dos sinais que ele fizera no Egito, das maravilhas realizadas na planície de Zoã.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
44 Ele transformou os rios em sangue, para que ninguém bebesse de suas águas.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
45 Enviou enxames de moscas para devorá-los e rãs para destruí-los.
46 Og han gav gnageren* deres grøde og gresshoppen deres høst. / {* d.e. gresshoppen.}
46 Entregou suas plantações às lagartas e suas colheitas, aos gafanhotos.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
47 Destruiu as videiras com granizo e as figueiras, com geadas.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
48 Entregou seu gado à chuva de pedras e seus rebanhos, aos raios.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
49 Lançou sobre eles sua ira ardente, sua fúria, indignação e hostilidade. Enviou contra eles muitos anjos destruidores.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
50 Voltou sua ira contra eles; não lhes poupou a vida, mas os devastou com a peste.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
51 Matou todos os filhos mais velhos do Egito, a flor da juventude na terra de Cam.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
52 Mas conduziu seu povo como um rebanho de ovelhas e os guiou em segurança pelo deserto.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
53 Manteve-os a salvo, e não tiveram medo; o mar cobriu seus inimigos.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
54 Levou o povo até a fronteira de sua terra santa, à região montanhosa que para eles conquistou.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
55 Diante deles expulsou as nações e repartiu entre eles sua herança; estabeleceu as tribos de Israel em seus lugares.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
56 Ainda assim, continuaram a pôr à prova o Deus Altíssimo e a se rebelar contra ele; não obedeceram a seus preceitos.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
57 Voltaram atrás e foram infiéis, como seus antepassados; mostraram-se indignos de confiança, como um arco defeituoso.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
58 Provocaram a ira de Deus ao construir altares para outros deuses; com seus ídolos, despertaram nele ciúmes.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
59 Quando Deus os ouviu, se enfureceu e rejeitou por completo Israel.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
60 Abandonou sua habitação em Siló, o tabernáculo onde vivia no meio do povo.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
61 Deixou que a arca de seu poder fosse capturada, entregou sua glória nas mãos de inimigos.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
62 Permitiu que seu povo fosse morto à espada, pois se enfureceu com eles, sua propriedade.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
63 Os jovens foram consumidos pelo fogo, e as moças não puderam entoar canções de núpcias.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål*. / {* nemlig over sine døde.}
64 Os sacerdotes foram mortos à espada, e as viúvas não puderam lamentar as mortes.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
65 Então o Senhor se levantou, como de um sono, como o guerreiro que desperta da embriaguez.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
66 Fez os inimigos recuarem e os entregou à vergonha para sempre.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
67 Rejeitou, porém, os descendentes de José; não escolheu a tribo de Efraim.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
68 Antes, escolheu a tribo de Judá, o monte Sião, que ele amou.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
69 Ali construiu seu santuário, alto como os céus, firme e duradouro como a terra.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
70 Escolheu Davi, seu servo, e dos currais o chamou.
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
71 Tirou-o do pastoreio de ovelhas e cordeiros e tornou-o pastor dos descendentes de Jacó, o povo que a Deus pertence, Israel.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
72 Com coração sincero, Davi cuidou deles e os conduziu com sensatez.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 78, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.