Salmos 78
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
1 Povo meu, escute o meu ensino; incline os ouvidos para o que eu tenho a dizer.
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
2 Em parábolas abrirei a minha boca, proferirei enigmas do passado;
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
3 o que ouvimos e aprendemos, o que nossos pais nos contaram.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
4 Não os esconderemos dos nossos filhos; contaremos à próxima geração os louváveis feitos do Senhor, o seu poder e as maravilhas que fez.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
5 Ele decretou estatutos para Jacó, e em Israel estabeleceu a lei, e ordenou aos nossos antepassados que a ensinassem aos seus filhos,
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
6 de modo que a geração seguinte a conhecesse, e também os filhos que ainda nasceriam, e eles, por sua vez, contassem aos seus próprios filhos.
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
7 Então eles porão a confiança em Deus; não esquecerão os seus feitos e obedecerão aos seus mandamentos.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 Eles não serão como os seus antepassados, obstinados e rebeldes, povo de coração desleal para com Deus, gente de espírito infiel.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
9 Os homens de Efraim, flecheiros armados, viraram as costas no dia da batalha;
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
10 não guardaram a aliança de Deus e se recusaram a viver de acordo com a sua lei.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
11 Esqueceram o que ele tinha feito, as maravilhas que lhes havia mostrado.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark*. / {* 4MO 13, 22.}
12 Ele fez milagres diante dos seus antepassados, na terra do Egito, na região de Zoã.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
13 Dividiu o mar para que pudessem passar; fez a água erguer-se como um muro.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
14 Ele os guiou com a nuvem de dia e com a luz do fogo de noite.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
15 Fendeu as rochas no deserto e deu-lhes tanta água como a que flui das profundezas;
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
16 da pedra fez sair regatos e fluir água como um rio.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
17 Mas contra ele continuaram a pecar, revoltando-se no deserto contra o Altíssimo.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
18 Deliberadamente puseram Deus à prova, exigindo o que desejavam comer.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
19 Duvidaram de Deus, dizendo: "Poderá Deus preparar uma mesa no deserto?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
20 Sabemos que quando ele feriu a rocha a água brotou e jorrou em torrentes. Mas conseguirá também dar-nos de comer? Poderá suprir de carne o seu povo? "
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
21 O Senhor os ouviu e enfureceu-se; atacou Jacó com fogo, e sua ira levantou-se contra Israel,
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
22 pois eles não creram em Deus nem confiaram no seu poder salvador.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
23 Contudo, ele deu ordens às nuvens e abriu as portas dos céus;
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
24 fez chover maná para que o povo comesse, deu-lhe o pão dos céus.
25 Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.}
25 Os homens comeram o pão dos anjos; enviou-lhes comida à vontade.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
26 Enviou dos céus o vento oriental e pelo seu poder fez avançar o vento sul.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
27 Fez chover carne sobre eles como pó, bandos de aves como a areia da praia.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
28 Levou-as a cair dentro do acampamento, ao redor das suas tendas.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
29 Comeram à vontade, e assim ele satisfez o desejo deles.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
30 Mas, antes de saciarem o apetite, quando ainda tinham a comida na boca,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
31 acendeu-se contra eles a ira de Deus; e ele feriu de morte os mais fortes dentre eles, matando os jovens de Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
32 A despeito disso tudo, continuaram pecando; não creram nos seus prodígios.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
33 Por isso ele encerrou os dias deles como um sopro e os anos deles em repentino pavor.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
34 Sempre que Deus os castigava com a morte, eles o buscavam; com fervor se voltavam de novo para ele.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
35 Lembravam-se de que Deus era a sua Rocha, de que o Deus Altíssimo era o seu Redentor.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
36 Com a boca o adulavam, com a língua o enganavam;
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
37 o coração deles não era sincero; não foram fiéis à sua aliança.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
38 Contudo, ele foi misericordioso; perdoou-lhes as maldades e não os destruiu. Vez após vez conteve a sua ira, sem despertá-la totalmente.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
39 Lembrou-se de que eram meros mortais, brisa passageira que não retorna.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
40 Quantas vezes mostraram-se rebeldes contra ele no deserto e o entristeceram na terra solitária!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
41 Repetidas vezes puseram Deus à prova; irritaram o Santo de Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
42 Não se lembravam da sua mão poderosa, do dia em que os redimiu do opressor,
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
43 do dia em que mostrou os seus prodígios no Egito, as suas maravilhas na região de Zoã,
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
44 quando transformou os rios e os riachos dos egípcios em sangue, e não mais conseguiam beber das suas águas,
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
45 e enviou enxames de moscas que os devoraram, e rãs que os devastaram;
46 Og han gav gnageren* deres grøde og gresshoppen deres høst. / {* d.e. gresshoppen.}
46 quando entregou as suas plantações às larvas, a produção da terra aos gafanhotos;
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
47 e destruiu as suas vinhas com a saraiva e as suas figueiras bravas, com a geada;
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
48 quando entregou o gado deles ao granizo, os seus rebanhos aos raios;
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
49 quando os atingiu com a sua ira ardente, com furor, indignação e hostilidade, com muitos anjos destruidores.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
50 Abriu caminho para a sua ira; não os poupou da morte, mas os entregou à peste.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
51 Matou todos os primogênitos do Egito, as primícias do vigor varonil das tendas de Cam.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
52 Mas tirou o seu povo como ovelhas e o conduziu como a um rebanho pelo deserto.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
53 Ele os guiou em segurança, e não tiveram medo; e os seus inimigos afundaram-se no mar.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
54 Assim os trouxe à fronteira da sua terra santa, aos montes que a sua mão direita conquistou.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
55 Expulsou nações que lá estavam, distribuiu-lhes as terras por herança e deu suas tendas às tribos de Israel para que nelas habitassem.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
56 Mas eles puseram Deus à prova e foram rebeldes contra o Altíssimo; não obedeceram aos seus testemunhos.
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
57 Foram desleais e infiéis, como os seus antepassados, confiáveis como um arco defeituoso.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
58 Eles o irritaram com os altares idólatras; com os seus ídolos lhe provocaram ciúmes.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
59 Sabendo-o Deus, enfureceu-se e rejeitou totalmente a Israel;
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
60 abandonou o tabernáculo de Siló, a tenda onde habitava entre os homens.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
61 Entregou o símbolo do seu poder ao cativeiro, e o seu esplendor, nas mãos do adversário.
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
62 Deixou que o seu povo fosse morto à espada, pois enfureceu-se com a sua herança.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
63 O fogo consumiu os seus jovens, e as suas moças não tiveram canções de núpcias;
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål*. / {* nemlig over sine døde.}
64 os sacerdotes foram mortos à espada! As viúvas já nem podiam chorar!
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
65 Então o Senhor despertou como que de um sono, como um guerreiro exaltado pelo vinho.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
66 Fez retroceder a golpes os seus adversários e os entregou a permanente humilhação.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
67 Também rejeitou as tendas de José, e não escolheu a tribo de Efraim;
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
68 ao contrário, escolheu a tribo de Judá e o monte Sião, o qual amou.
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
69 Construiu o seu santuário como as alturas; como a terra o firmou para sempre.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
70 Escolheu o seu servo Davi e o tirou do aprisco das ovelhas,
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
71 do pastoreio de ovelhas para ser o pastor de Jacó, seu povo, de Israel, sua herança.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
72 E de coração íntegro Davi os pastoreou, com mãos experientes os conduziu.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 78, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.