Salmos 78
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NTLH
1 En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord!
1 Meu povo, escute o meu ensino e preste atenção no que estou dizendo!
2 Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid.
2 Pois falarei com vocês por meio de provérbios e explicarei os segredos do passado.
3 Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss,
3 São coisas que ouvimos e aprendemos, coisas que os nossos antepassados nos contaram.
4 det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort.
4 Não as esconderemos dos nossos filhos, mas falaremos aos nossos descendentes a respeito do poder de Deus, o dos seus feitos poderosos e das coisas maravilhosas que ele fez.
5 Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn,
5 O Senhor deu leis ao povo de Israel e mandamentos aos descendentes de Jacó. Ordenou aos nossos antepassados que ensinassem essas leis aos seus filhos
6 forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn
6 para que os seus descendentes as aprendessem, e eles, por sua vez, as ensinassem aos seus filhos.
7 og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud
7 Assim eles também porão a sua confiança em Deus; não esquecerão o que ele fez e obedecerão sempre aos seus mandamentos.
8 og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 Eles não serão como os seus antepassados, um povo rebelde e desobediente, que nunca foi firme na sua confiança em Deus e não permaneceu fiel a ele.
9 Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag.
9 Os homens da tribo de Efraim, armados com arcos e flechas, fugiram no dia da batalha.
10 De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov,
10 Os israelitas não cumpriram a aliança que Deus havia feito com eles e não quiseram obedecer à sua lei.
11 og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se.
11 Esqueceram os milagres que ele havia feito na presença deles.
12 For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark*. / {* 4MO 13, 22.}
12 Diante dos seus antepassados, Deus realizou milagres na planície de Zoã, na terra do Egito.
13 Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge.
13 Ele dividiu o mar e levou os israelitas pelo meio dele; ele fez com que as águas se levantassem como muralhas.
14 Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys.
14 Durante o dia, ele os guiava com uma nuvem e de noite os conduzia por meio de um clarão de fogo.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp.
15 Ele partiu rochas no deserto e das profundezas da terra tirou muita água para o povo beber.
16 Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer.
16 Fez com que nascessem fontes na rocha e que água corresse como um rio.
17 Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen.
17 Mas os nossos antepassados continuaram a pecar contra Deus; eles se revoltaram no deserto contra o Altíssimo.
18 Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst.
18 De propósito, puseram Deus à prova, pedindo a comida que queriam.
19 Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen?
19 Falaram contra ele, dizendo: “Será que Deus pode nos dar comida no deserto?
20 Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk?
20 É verdade que ele partiu a rocha e que a água começou a correr como um rio. Mas será que ele pode nos dar pão? Será que pode fornecer carne para o seu povo?”
21 Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel,
21 Quando o Senhor Deus ouviu isso, ficou furioso. Ele atacou o seu povo com fogo, e a sua
22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse.
22 porque não confiaram nele e não acreditaram que ele os poderia salvar.
23 Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter.
23 Porém Deus deu ordem ao céu lá em cima e mandou que as suas portas se abrissem.
24 Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn.
24 Ele deu ao povo pão do céu, fazendo com que caísse o para eles comerem,
25 Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.}
25 e assim comeram o pão dos anjos. Deus lhes deu comida com fartura.
26 Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke.
26 Depois ele fez soprar do céu o vento leste e pelo seu poder agitou o vento sul.
27 Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand,
27 Sobre o povo fez cair tantas aves, que pareciam nuvens de pó ou os grãos de areia de uma praia.
28 og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger.
28 As aves caíam no meio do acampamento, em volta das barracas.
29 Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem.
29 Então os israelitas comeram e ficaram satisfeitos, pois Deus lhes deu o que eles queriam.
30 De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn,
30 Mas, enquanto estavam comendo, antes mesmo de ficarem satisfeitos,
31 da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned.
31 Deus ficou irado com eles e matou os homens mais fortes, os melhores jovens de Israel.
32 Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger.
32 Mesmo depois desses milagres, o povo ainda continuou a pecar e não quis acreditar em Deus.
33 Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse.
33 Por isso ele os destruiu como se a vida deles fosse um sopro, como um desastre que acontece de repente.
34 Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud
34 Porém, quando Deus matava alguns, os que ficavam vivos voltavam para ele; eles se arrependiam e oravam com sinceridade a ele.
35 og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser.
35 Eles lembravam que Deus era a sua rocha, lembravam que o Altíssimo era o seu Salvador.
36 Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge.
36 Mas todas as palavras deles eram mentiras, tudo o que diziam era apenas para enganar.
37 Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
37 O coração deles não era sincero para com Deus, e não foram fiéis à que Deus havia feito com eles.
38 Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem.
38 Porém Deus teve misericórdia do seu povo. Ele não os destruiu, mas perdoou os seus pecados. Muitas vezes parou com a sua ira e não se deixou levar pelo seu furor.
39 Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake.
39 Lembrou que eles eram mortais, eram como um vento que passa e não volta mais.
40 Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder!
40 Quantas vezes se revoltaram contra Deus no deserto! Quantas vezes o fizeram ficar triste!
41 Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige.
41 Repetidas vezes o puseram à prova e entristeceram o Santo Deus de Israel.
42 De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden,
42 Eles esqueceram o seu grande poder e o dia em que ele os tinha salvado dos seus inimigos.
43 han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark.
43 Esqueceram as coisas maravilhosas e os milagres que ele havia feito na planície de Zoã, na terra do Egito.
44 Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke.
44 Ali ele fez com que os rios virassem sangue, e assim os egípcios ficaram sem água para beber.
45 Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem.
45 Mandou moscas para os atormentarem e rãs, que estragaram os seus campos.
46 Og han gav gnageren* deres grøde og gresshoppen deres høst. / {* d.e. gresshoppen.}
46 Também mandou gafanhotos para comerem as suas colheitas e destruírem as suas plantações.
47 Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener.
47 Com chuvas de pedras destruiu as suas e com geada, as suas figueiras.
48 Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer.
48 O seu gado e as suas ovelhas também morreram por causa das chuvas de pedra e dos raios.
49 Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud.
49 Ele os destruiu com o fogo da sua ira e com o seu grande furor e a sua maldição, que vieram como mensageiros da morte.
50 Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten.
50 Ele não parou com a sua ira, nem deixou que eles vivessem, mas os matou com uma praga.
51 Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter.
51 Em cada casa, na terra do Egito, Deus matou o filho mais velho.
52 Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen.
52 Depois, como pastor, Deus conduziu o povo de Israel para fora do Egito e o guiou pelo deserto.
53 Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender.
53 Ele os guiou com segurança, e eles não tiveram medo; mas os seus inimigos foram cobertos pelo mar.
54 Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet.
54 Deus levou os israelitas para a terra santa dele, para as montanhas que ele mesmo conquistou.
55 Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter.
55 Ele expulsou os moradores daquelas terras enquanto o seu povo avançava. Repartiu as terras entre as tribos de Israel e deixou que os israelitas morassem nas casas dos seus antigos moradores.
56 Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd.
56 Mas os israelitas se revoltaram contra o Deus Altíssimo e o puseram à prova. Não obedeceram aos seus mandamentos
57 De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter.
57 e foram desleais e rebeldes como os seus pais, traiçoeiros como flechas atiradas com um arco defeituoso.
58 Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder.
58 Eles o irritaram com os seus altares pagãos e, com os seus ídolos, fizeram com que ele ficasse enciumado.
59 Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel.
59 Quando Deus viu isso, ficou irado e rejeitou completamente o seu povo.
60 Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene.
60 Ele abandonou a sua Tenda Sagrada , que estava em Siló , a casa onde ele havia morado entre os seres humanos.
61 Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.
61 Deus deixou que os inimigos tomassem a que representava o seu poder e a sua
62 Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv.
62 Ele ficou irado com o seu próprio povo e deixou que eles fossem mortos pelos inimigos.
63 Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang.
63 Os jovens foram mortos na guerra, e as moças não tinham com quem casar.
64 Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål*. / {* nemlig over sine døde.}
64 Os sacerdotes foram mortos à espada, e as suas viúvas foram proibidas de chorar por eles.
65 Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin.
65 Então o Senhor acordou como de um sono e gritou como um homem valente, embriagado pelo vinho.
66 Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam.
66 Ele fez com que os seus inimigos fugissem derrotados e envergonhados para sempre.
67 Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme,
67 Ele rejeitou os descendentes de José, não escolheu a tribo de Efraim.
68 men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket.
68 Pelo contrário, escolheu a tribo de Judá, o
69 Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid.
69 Ele construiu o seu Templo parecido com a sua casa no céu e o fez firme como a terra, que está segura para sempre.
70 Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene;
70 Então Deus escolheu o seu servo Davi; ele o tirou do curral de ovelhas
71 fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv.
71 quando ainda pastoreava o rebanho. Ele o pôs como rei de Israel, como pastor do povo de Deus.
72 Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd.
72 Davi cuidou deles com dedicação e os dirigiu com sabedoria.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 78, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.