Salmos 69
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}
1 Salva-me, ó Deus!, pois as águas subiram até o meu pescoço.
2 Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 Nas profundezas lamacentas eu me afundo, não tenho onde firmar os pés. Entrei em águas profundas; as correntezas me arrastam.
3 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 Cansei-me de pedir socorro; minha garganta se abrasa. Meus olhos fraquejam de tanto esperar pelo meu Deus.
4 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Os que sem razão me odeiam são mais do que os fios de cabelo da minha cabeça; muitos são os que me prejudicam sem motivo, muitos, os que procuram destruir-me. Sou forçado a devolver o que não roubei.
5 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Tu bem sabes como fui insensato, ó Deus; a minha culpa não te é encoberta.
6 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Não se decepcionem por minha causa aqueles que esperam em ti, ó Senhor, Senhor dos Exércitos! Não se frustrem por minha causa os que te buscam, ó Deus de Israel!
7 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Pois por amor a ti suporto zombaria, e a vergonha cobre-me o rosto.
8 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 Sou um estrangeiro para os meus irmãos, um estranho até para os filhos da minha mãe;
9 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 pois o zelo pela tua casa me consome, e os insultos daqueles que te insultam caem sobre mim.
10 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 Até quando choro e jejuo, tenho que suportar zombaria;
11 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 quando ponho vestes de lamento, sou motivo de piada.
12 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Os que se ajuntam na praça falam de mim, e sou a canção dos bêbados.
13 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 Mas eu, Senhor, no tempo oportuno, elevo a ti minha oração; responde-me, por teu grande amor, ó Deus, com a tua salvação infalível!
14 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 Tira-me do atoleiro, não me deixes afundar; liberta-me dos que me odeiam e das águas profundas.
15 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Não permitas que as correntezas me arrastem, nem que as profundezas me engulam, nem que a cova feche sobre mim a sua boca!
16 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Responde-me, Senhor, pela bondade do teu amor; por tua grande misericórdia, volta-te para mim.
17 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 Não escondas do teu servo a tua face; responde-me depressa, pois estou em perigo.
18 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Aproxima-te e resgata-me; livra-me por causa dos meus inimigos.
19 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Tu bem sabes como sofro zombaria, humilhação e vergonha; conheces todos os meus adversários.
20 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 A zombaria partiu-me o coração; estou em desespero! Supliquei por socorro, nada recebi, por consoladores, e a ninguém encontrei.
21 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Puseram fel na minha comida e para matar-me a sede deram-me vinagre.
22 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Que a mesa deles se lhes transforme em laço; torne-se retribuição e armadilha.
23 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Escureçam-se os seus olhos para que não consigam ver; faze-lhes tremer o corpo sem parar.
24 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Despeja sobre eles a tua ira; que o teu furor ardente os alcance.
25 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Fique deserto o lugar deles; não haja ninguém que habite nas suas tendas.
26 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 Pois perseguem aqueles que tu feres e comentam a dor daqueles a quem castigas.
27 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Acrescenta-lhes pecado sobre pecado; não os deixes alcançar a tua justiça.
28 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Sejam eles tirados do livro da vida e não sejam incluídos no rol dos justos.
29 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 Grande é a minha aflição e a minha dor! Proteja-me, ó Deus, a tua salvação!
30 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 Louvarei o nome de Deus com cânticos e proclamarei sua grandeza com ações de graças;
31 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 isso agradará o Senhor mais do que bois, mais do que touros com seus chifres e cascos.
32 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 Os necessitados o verão e se alegrarão; a vocês que buscam a Deus, vida ao seu coração!
33 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 O Senhor ouve o pobre e não despreza o seu povo aprisionado.
34 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Louvem-no os céus e a terra, os mares e tudo o que neles se move,
35 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 pois Deus salvará Sião e reconstruirá as cidades de Judá. Então o povo ali viverá e tomará posse da terra;
36 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}
36 a descendência dos seus servos a herdará, e nela habitarão os que amam o seu nome.
37 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
37 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 69, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.