Salmos 69
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}
1 Salva-me, ó Deus, porque as águas me sobem até a alma.
2 Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 Estou atolado num profundo lamaçal, que não dá pé. Entrei em águas profundas, e estou sendo arrastado pela correnteza.
3 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 Estou cansado de clamar, e a minha garganta secou; os meus olhos esmorecem de tanto esperar por meu Deus.
4 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 Os que, sem razão, me odeiam são mais numerosos do que os cabelos da minha cabeça; são poderosos os que querem me destruir, os que com falsos motivos são meus inimigos; por isso, tenho de restituir o que não roubei.
5 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Tu, ó Deus, bem conheces a minha insensatez, e as minhas culpas não te são ocultas.
6 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Não sejam envergonhados por minha causa os que esperam em ti, ó nem por minha causa sofram vexame os que te buscam, ó Deus de Israel.
7 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Pois tenho suportado afrontas por amor de ti, e o meu rosto se cobre de vergonha.
8 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 Tornei-me um estranho para os meus irmãos e um desconhecido para os filhos da minha mãe.
9 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 Pois o zelo da tua casa me consumiu, e as ofensas dos que te insultam caem sobre mim.
10 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 Chorei, jejuei, mas até isto se tornou motivo de deboche para mim.
11 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 Pus um pano de saco por roupa e me tornei motivo de provérbio para eles.
12 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Os que se assentam junto ao portão da cidade falam de mim, e sou motivo para cantigas de bêbados.
13 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 Quanto a mim, porém, Senhor , faço a ti, em tempo favorável, a minha oração. Responde-me, ó Deus, pela riqueza da tua graça. Pela tua fidelidade em socorrer,
14 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 livra-me do lamaçal, para que eu não me afunde; que eu seja salvo dos que me odeiam e das profundezas das águas.
15 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Não deixes que a corrente das águas me arraste, nem que as profundezas do abismo me engulam, nem que se feche sobre mim a boca do poço.
16 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Responde-me, Senhor , pois compassiva é a tua graça; volta-te para mim segundo a riqueza das tuas misericórdias.
17 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 Não escondas o rosto ao teu servo, pois estou angustiado; responde-me depressa.
18 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Aproxima-te de minha alma e redime-a; resgata-me por causa dos meus inimigos.
19 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Tu conheces a minha afronta, a minha vergonha e o meu vexame; todos os meus adversários estão à tua vista.
20 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 As afrontas partiram o meu coração, e desfaleci. Esperei por piedade, mas foi em vão. Esperei por consoladores, mas não apareceu ninguém.
21 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Por alimento me deram fel e na minha sede me deram a beber vinagre.
22 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Que a mesa deles se torne em laço diante deles, e a prosperidade, em armadilha.
23 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Que os olhos deles se escureçam, para que não vejam; e faze com que as suas costas não parem de tremer.
24 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Derrama sobre eles a tua indignação, e que o furor da tua ira os alcance.
25 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Fique deserta a sua morada, e não haja quem habite nas suas tendas.
26 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 Pois perseguem a quem tu feriste e ficam falando sobre as dores daqueles a quem golpeaste.
27 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Soma-lhes iniquidade à iniquidade, e que não tenham acesso à tua justiça.
28 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Sejam riscados do Livro dos Vivos e não sejam incluídos na lista dos justos.
29 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 Quanto a mim, porém, estou sofrendo e aflito; que a tua salvação, ó Deus, me ponha num alto refúgio.
30 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 Louvarei com cânticos o nome de Deus; quero exaltá-lo com ações de graças.
31 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 Isso será muito mais agradável ao do que um boi ou um novilho com chifres e cascos.
32 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 Que os aflitos vejam isso e se alegrem; quanto a vocês que buscam a Deus, que o seu coração se reanime.
33 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 Porque o Senhor ouve os necessitados e não despreza os seus prisioneiros.
34 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Louvem-no os céus e a terra, os mares e tudo o que neles se move.
35 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 Porque Deus salvará Sião e edificará as cidades de Judá; habitarão ali e tomarão posse de Sião.
36 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}
36 Também a descendência dos seus servos a herdará, e nela habitarão os que amam o nome de Deus.
37 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
37 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 69, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.