Salmos 69
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARA
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}
1 Salva-me, ó Deus, porque as águas me sobem até à alma.
2 Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.
2 Estou atolado em profundo lamaçal, que não dá pé; estou nas profundezas das águas, e a corrente me submerge.
3 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.
3 Estou cansado de clamar, secou-se-me a garganta; os meus olhos desfalecem de tanto esperar por meu Deus.
4 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.
4 São mais que os cabelos de minha cabeça os que, sem razão, me odeiam; são poderosos os meus destruidores, os que com falsos motivos são meus inimigos; por isso, tenho de restituir o que não furtei.
5 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.
5 Tu, ó Deus, bem conheces a minha estultice, e as minhas culpas não te são ocultas.
6 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.
6 Não sejam envergonhados por minha causa os que esperam em ti, ó nem por minha causa sofram vexame os que te buscam, ó Deus de Israel.
7 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!
7 Pois tenho suportado afrontas por amor de ti, e o rosto se me encobre de vexame.
8 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.
8 Tornei-me estranho a meus irmãos e desconhecido aos filhos de minha mãe.
9 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.
9 Pois o zelo da tua casa me consumiu, e as injúrias dos que te ultrajam caem sobre mim.
10 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.
10 Chorei, em jejum está a minha alma, e isso mesmo se me tornou em afrontas.
11 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.
11 Pus um pano de saco por veste e me tornei objeto de escárnio para eles.
12 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.
12 Tagarelam sobre mim os que à porta se assentam, e sou motivo para cantigas de beberrões.
13 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.
13 Quanto a mim, porém, Senhor , faço a ti, em tempo favorável, a minha oração. Responde-me, ó Deus, pela riqueza da tua graça; pela tua fidelidade em socorrer,
14 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!
14 livra-me do tremedal, para que não me afunde; seja eu salvo dos que me odeiam e das profundezas das águas.
15 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!
15 Não me arraste a corrente das águas, nem me trague a voragem, nem se feche sobre mim a boca do poço.
16 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!
16 Responde-me, Senhor , pois compassiva é a tua graça; volta-te para mim segundo a riqueza das tuas misericórdias.
17 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!
17 Não escondas o rosto ao teu servo, pois estou atribulado; responde-me depressa.
18 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!
18 Aproxima-te de minha alma e redime-a; resgata-me por causa dos meus inimigos.
19 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!
19 Tu conheces a minha afronta, a minha vergonha e o meu vexame; todos os meus adversários estão à tua vista.
20 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.
20 O opróbrio partiu-me o coração, e desfaleci; esperei por piedade, mas debalde; por consoladores, e não os achei.
21 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.
21 Por alimento me deram fel e na minha sede me deram a beber vinagre.
22 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.
22 Sua mesa torne-se-lhes diante deles em laço, e a prosperidade, em armadilha.
23 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!
23 Obscureçam-se-lhes os olhos, para que não vejam; e faze que sempre lhes vacile o dorso.
24 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!
24 Derrama sobre eles a tua indignação, e que o ardor da tua ira os alcance.
25 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!
25 Fique deserta a sua morada, e não haja quem habite as suas tendas.
26 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!
26 Pois perseguem a quem tu feriste e acrescentam dores àquele a quem golpeaste.
27 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.
27 Soma-lhes iniquidade à iniquidade, e não gozem da tua absolvição.
28 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!
28 Sejam riscados do Livro dos Vivos e não tenham registro com os justos.
29 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!
29 Quanto a mim, porém, amargurado e aflito, ponha-me o teu socorro, ó Deus, em alto refúgio.
30 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!
30 Louvarei com cânticos o nome de Deus, exaltá-lo-ei com ações de graças.
31 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,
31 Será isso muito mais agradável ao Senhor do que um boi ou um novilho com chifres e unhas.
32 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.
32 Vejam isso os aflitos e se alegrem; quanto a vós outros que buscais a Deus, que o vosso coração reviva.
33 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!
33 Porque o Senhor responde aos necessitados e não despreza os seus prisioneiros.
34 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
34 Louvem-no os céus e a terra, os mares e tudo quanto neles se move.
35 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.
35 Porque Deus salvará Sião e edificará as cidades de Judá, e ali habitarão e hão de possuí-la.
36 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}
36 Também a descendência dos seus servos a herdará, e os que lhe amam o nome nela habitarão.
37 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.
37 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 69, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.