Salmos 102
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
1 Prece de um aflito que desabafa sua angústia diante do Senhor. Senhor, ouvi a minha oração, e chegue até vós o meu clamor.
2 Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Não oculteis de mim a vossa face no dia de minha angústia. Inclinai para mim o vosso ouvido. Quando vos invocar, acudi-me prontamente,
3 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 porque meus dias se dissipam como a fumaça, e como um tição consomem-se os meus ossos.
4 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Queimando como erva, meu coração murcha, até me esqueço de comer meu pão.
5 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 A violência de meus gemidos faz com que se me peguem à pele os ossos.
6 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 Assemelho-me ao pelicano do deserto, sou como a coruja nas ruínas.
7 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 Perdi o sono e gemo, como pássaro solitário no telhado.
8 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Insultam-me continuamente os inimigos, em seu furor me atiram imprecações.
9 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}
9 Como cinza do mesmo modo que pão, lágrimas se misturam à minha bebida,
10 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 devido à vossa cólera indignada, pois me tomastes para me lançar ao longe.
11 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 Os meus dias se esvaecem como a sombra da noite e me vou murchando como a relva.
12 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 Vós, porém, Senhor, sois eterno, e vosso nome subsiste em todas as gerações.
13 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Levantai-vos, pois, e sede propício a Sião; é tempo de compadecer-vos dela, chegou a hora...
14 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 porque vossos servos têm amor aos seus escombros e se condoem de suas ruínas.
15 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 E as nações pagãs reverenciarão o vosso nome, Senhor, e os reis da terra prestarão homenagens à vossa glória.
16 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 Quando o Senhor tiver reconstruído Sião, e aparecido em sua glória,
17 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 quando ele aceitar a oração dos desvalidos e não mais rejeitar as suas súplicas,
18 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 escrevam-se estes fatos para a geração futura, e louve o Senhor o povo que há de vir,
19 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 porque o Senhor olhou do alto de seu santuário, do céu ele contemplou a terra;
20 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 para escutar os gemidos dos cativos, para livrar da morte os condenados;
21 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 para que seja aclamado em Sião o nome do Senhor, e em Jerusalém o seu louvor,
22 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 no dia em que se hão de reunir os povos, e os reinos para servir o Senhor.
23 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 Deus esgotou-me as forças no meio do caminho, abreviou-me os dias.
24 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Meu Deus, peço, não me leveis no meio da minha vida, vós cujos anos são eternos.
25 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 No começo criastes a terra, e o céu é obra de vossas mãos.
26 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 Um e outro passarão, enquanto vós ficareis. Tudo se acaba pelo uso como um traje. Como uma veste, vós os substituís e eles hão de sumir.
27 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 Mas vós permaneceis o mesmo e vossos anos não têm fim.
28 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 Os filhos de vossos servos habitarão seguros, e sua posteridade se perpetuará diante de vós.
29 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
29 — ausente —
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Salmos 102, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.