Lamentações 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1 Eu sou o homem que conheceu a dor, sob a vara de seu furor.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2 Conduziu-me e me fez caminhar nas trevas e não na claridade.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3 Ele não cessa de voltar a mão todos os dias contra mim.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4 Consumiu minha carne e minha pele, partiu meus ossos.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5 Em torno de mim acumulou veneno e dor.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6 Fez-me morar nas trevas como os mortos do tempo antigo.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7 Cercou-me com muralhas sem saída, carregou-me de pesados grilhões.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8 Não obstante meus gritos e apelos sufocou a minha prece!
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9 Fechou-me a vereda com pedras e obstruiu o meu caminho.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10 Foi ele para mim qual urso de emboscada, qual leão traiçoeiro.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11 Desviou-me para me dilacerar, deixando-me no abandono.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12 Retesou o arco e me tomou para alvo de suas setas.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13 Cravou em meus rins as flechas de sua aljava.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14 Tornei-me escárnio do meu povo, objeto constante de suas canções.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15 Saturou-me de amarguras, saciou-me de absinto.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16 Quebrou-me os dentes com cascalhos, mergulhou-me em cinzas.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17 A paz foi roubada de minha alma, nem sei mais o que é felicidade.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18 E eu penso: perdi minha força e minha esperança no Senhor.
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19 A lembrança de meus tormentos e minhas misérias é para mim absinto e veneno.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20 A pensar nisso sem cessar, minha alma desfalece dentro de mim.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21 Eis, porém, o que vou tomar a peito para recuperar a esperança.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22 É graças ao Senhor que não fomos aniquilados, porque não se esgotou sua piedade.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23 Cada manhã ele se manifesta e grande é sua fidelidade.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24 Disse-me a alma: o Senhor é minha partilha, e assim nele confio.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25 O Senhor é bom para quem nele confia, para a alma que o procura.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26 Bom é esperar em silêncio o socorro do Senhor.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27 É bom para o homem carregar seu jugo na mocidade.
28 at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28 Permaneça só e em silêncio, quando Deus lho determinar!
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29 Leve sua boca ao pó; haverá, talvez, esperança?
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30 Estenda a face a quem o fere, e se farte de opróbrios!
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
31 Porque o Senhor não repele para sempre.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32 Após haver afligido, ele tem piedade, porque é grande sua misericórdia.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33 Não lhe alegra o coração humilhar e afligir os homens.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34 Calcar aos pés todos os cativos da terra;
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35 violar o direito de um homem à face do Altíssimo;
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36 lesar os direitos de outros... Não vê tudo isso o Senhor?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37 De quem se executa a ordem, sem que Deus a ordene?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38 Não é da boca do Altíssimo que procedem males e bens?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39 De que pode o homem em vida queixar-se? Que cada um se queixe de seus pecados.
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40 Examinemos, escrutemos o nosso proceder, e voltemos para o Senhor.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41 Elevemos os corações, tanto quanto as mãos, para Deus lá nos céus.
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42 Pecamos, recalcitramos, e não nos perdoastes.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43 Cobristes-vos de cólera para nos perseguir. Matastes sem piedade.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44 Numa nuvem vos envolvestes para impedir que a prece a atravessasse.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45 E de nós fizestes raspas, refugo das nações.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46 Contra nós abrem a boca todos os nossos inimigos.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47 Fosso e terror - é o nosso quinhão, com ruínas e desolação.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48 Rios de lágrimas correm-me dos olhos, por causa da ruína da filha de meu povo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49 Não cessam meus olhos de chorar, porque não cessa {a desgraça},
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50 até que do alto dos céus o Senhor desça seu olhar.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51 Minha alma se amargura, ao ver todas as filhas da minha cidade.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52 Caçaram-me como a um pardal os que, sem razão, me odeiam.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53 Quiseram precipitar-me no fosso rolando uma pedra sobre mim.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54 Acima de mim subiam as águas: Estou perdido!, exclamei.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55 Invoquei, Senhor, o vosso nome do profundo fosso.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56 Ouvistes-me gritar: Não aparteis do meu chamado o vosso ouvido.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57 E vós viestes no dia em que vos invoquei e dissestes: Não tenhas medo!
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58 Defendestes, Senhor, a minha causa, e minha vida resgatastes.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59 Vistes, Senhor, o mal que me fizeram: fazei-me justiça.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60 Vós vedes seus projetos vingativos e suas tramas contra mim.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61 Senhor, ouvistes suas injúrias e todos os seus conluios contra mim;
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62 As palavras de meus inimigos e o que sem cessar estão tramando contra mim.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63 Observai-os: sentados ou de pé, fazem de mim objeto de suas canções.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64 Dai-lhes, Senhor, a paga, o que merece o seu proceder.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65 Cegai-lhes o coração; feri-os com a vossa maldição;
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66 persegui-os com vossa cólera, e exterminai-os do nosso universo, Senhor!
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lamentações 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.