Lamentações 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1 Eu sou o homem que viu a aflição trazida pela vara da sua ira.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2 Ele me impeliu e me fez andar na escuridão, e não na luz;
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3 sim, ele voltou sua mão contra mim vez após vez, o tempo todo.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4 Fez que a minha pele e a minha carne envelhecessem e quebrou os meus ossos.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5 Ele me sitiou e me cercou de amargura e de pesar.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6 Fez-me habitar na escuridão como os que há muito morreram.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7 Cercou-me de muros, e não posso escapar; atou-me a pesadas correntes.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8 Mesmo quando chamo ou grito por socorro, ele rejeita a minha oração.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9 Ele impediu o meu caminho com blocos de pedra; e fez tortuosas as minhas sendas.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10 Como um urso à espreita, como um leão escondido,
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11 arrancou-me do caminho e despedaçou-me, deixando-me abandonado.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12 Preparou o seu arco e me fez alvo de suas flechas.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13 Atingiu o meu coração com flechas de sua aljava.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14 Tornei-me motivo de riso de todo o meu povo; nas suas canções eles zombam de mim o tempo todo.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15 Fez-me comer ervas amargas e fartou-me de fel.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16 Quebrou os meus dentes com pedras; e pisoteou-me no pó.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17 Tirou-me a paz; esqueci-me do que significa prosperidade.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18 Por isso digo: "Meu esplendor já se foi, bem como tudo o que eu esperava do Senhor".
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19 Lembro-me da minha aflição e do meu delírio, da minha amargura e do meu pesar.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20 Lembro-me bem disso tudo, e a minha alma desfalece dentro de mim.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21 Todavia, lembro-me também do que pode dar-me esperança:
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22 Graças ao grande amor do Senhor é que não somos consumidos, pois as suas misericórdias são inesgotáveis.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23 Renovam-se cada manhã; grande é a tua fidelidade!
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24 Digo a mim mesmo: A minha porção é o Senhor; portanto, nele porei a minha esperança.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25 O Senhor é bom para com aqueles cuja esperança está nele, para com aqueles que o buscam;
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26 é bom esperar tranqüilo pela salvação do Senhor.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27 É bom que o homem suporte o jugo enquanto é jovem.
28 at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28 Leve-o sozinho e em silêncio, porque o Senhor o pôs sobre ele.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29 Ponha o seu rosto no pó; talvez ainda haja esperança.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30 Ofereça o rosto a quem o quer ferir, e engula a desonra.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
31 Porque o Senhor não o desprezará para sempre.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32 Embora ele traga tristeza, mostrará compaixão, tão grande é o seu amor infalível.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33 Porque não é do seu agrado trazer aflição e tristeza aos filhos dos homens.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34 Esmagar com os pés todos os prisioneiros da terra,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35 negar a alguém os seus direitos, enfrentando o Altíssimo,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36 impedir a alguém o acesso à justiça; não veria o Senhor tais coisas?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37 Quem poderá falar e fazer acontecer, se o Senhor não o tiver decretado?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38 Não é da boca do Altíssimo que vêm tanto as desgraças como as bênçãos?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39 Como pode um homem reclamar quando é punido por seus pecados?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40 Examinemos e submetamos à prova os nossos caminhos, e depois voltemos ao Senhor.
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41 Levantemos o coração e as mãos para Deus, que está nos céus, e digamos:
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42 "Pecamos e nos rebelamos, e tu não nos perdoaste.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43 Tu te cobriste de ira e nos perseguiste, massacraste-nos sem piedade.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44 Tu te escondeste atrás de uma nuvem para que nenhuma oração chegasse a ti.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45 Tu nos tornaste escória e refugo entre as nações.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46 Todos os nossos inimigos escancaram a boca contra nós.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47 Sofremos terror e ciladas, ruína e destruição".
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48 Rios de lágrimas correm dos meus ohos porque o meu povo foi destruído.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49 Meus olhos choram sem parar, sem nenhum descanso,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50 até que o Senhor contemple dos céus e veja.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51 O que eu enxergo enche-me a alma de tristeza, de pena de todas as mulheres da minha cidade.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52 Aqueles que, sem motivo, eram meus inimigos caçaram-me como a um passarinho.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53 Procuraram fazer minha vida acabar na cova e me jogaram pedras;
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54 as águas me encobriram a cabeça, e cheguei a pensar que o fim de tudo tinha chegado.
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55 Clamei pelo teu nome, Senhor, das profundezas da cova.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56 Tu ouviste o meu clamor: "Não feches os teus ouvidos aos meus gritos de socorro".
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57 Tu te aproximaste quando a ti clamei, e disseste: "Não tenha medo".
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58 Senhor, tu assumiste a minha causa; e redimiste a minha vida.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59 Tu tens visto, Senhor, o mal que me tem sido feito. Toma a teu cargo a minha causa!
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60 Tu viste como é terrível a vingança deles, todas as suas ciladas contra mim.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61 Senhor, tu ouviste os seus insultos, todas as suas ciladas contra mim,
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62 aquilo que os meus inimigos sussurram e murmuram o tempo todo contra mim.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63 Olha para eles! Sentados ou em pé, zombam de mim com as suas canções.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64 Dá-lhes o que merecem, Senhor, conforme o que as suas mãos têm feito.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65 Coloca um véu sobre os seus corações e esteja a tua maldição sobre eles.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66 Persegue-os com fúria e elimina-os de debaixo dos teus céus, ó Senhor.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lamentações 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.