Lamentações 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NTLH
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1 Eu sou aquele que sabe o que é sofrer os golpes da ira de Deus.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2 Ele me levou para a escuridão e me fez andar por caminhos sem luz.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3 Com a sua mão, me bateu muitas vezes, o dia inteiro.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4 Deus fez envelhecer a minha carne e a minha pele e quebrou os meus ossos.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5 Em volta de mim, ele construiu um muro de sofrimento e amargura.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6 Ele me fez morar na escuridão, como se eu estivesse morto há muito tempo.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7 Deus me amarrou com pesadas correntes; estou na prisão e não posso escapar.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8 Grito pedindo socorro, mas ele não quer ouvir a minha oração.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9 Não posso seguir em frente, pois, com grandes blocos de pedra, ele fechou o meu caminho.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10 Deus tem sido para mim como um leão de tocaia, como um urso pronto para atacar.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11 Ele me afastou do caminho, me fez em pedaços e depois me abandonou.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12 Ele armou o seu arco e fez de mim o alvo das suas flechas.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13 As flechas atiradas por Deus entraram fundo na minha carne.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14 O dia inteiro as pessoas riem de mim; elas zombam de mim nas suas canções.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15 Deus me encheu de comidas amargas e me fez beber fel até eu não poder mais.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16 Ele esfregou o meu rosto no chão e quebrou os meus dentes nas pedras.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17 Já não sei mais o que é paz e esqueci o que é felicidade.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18 Não tenho muito tempo de vida, e a minha esperança no
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19 Eu lembro da minha tristeza e solidão, das amarguras e dos sofrimentos.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20 Penso sempre nisso e fico abatido.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21 Mas a esperança volta quando penso no seguinte:
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22 O amor do Senhor Deus não se acaba, e a sua bondade não tem fim.
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23 Esse amor e essa bondade são novos todas as manhãs; e como é grande a fidelidade do
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24 Deus é tudo o que tenho; por isso, confio nele.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25 O Senhor é bom para todos os que confiam nele.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26 O melhor é ter esperança e aguardar em silêncio a ajuda do
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27 E é bom que as pessoas aprendam a sofrer com paciência desde a sua juventude.
28 at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28 Quando Deus nos faz sofrer, devemos ficar sozinhos, pacientes e em silêncio.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29 Devemos nos curvar, humildes, pois ainda pode haver esperança.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30 Quando somos ofendidos, não devemos reagir, mas sim suportar todos os insultos.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
31 O Senhor não rejeita ninguém para sempre.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32 Ele pode fazer a gente sofrer, mas também tem compaixão porque o seu amor é imenso.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33 Não é com prazer que ele nos causa sofrimento ou dor.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34 Deus sabe quando neste país os prisioneiros são massacrados sem compaixão.
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35 O Deus Altíssimo sabe quando são desrespeitados os direitos humanos, que ele mesmo nos deu.
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36 Sim, o Senhor sabe quando torcem a justiça num processo.
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37 Ninguém pode fazer acontecer nada se Deus não quiser.
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38 Tanto as coisas boas como as más acontecem por ordem do Deus Altíssimo.
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39 Por que nos queixarmos da vida quando somos castigados por causa dos nossos pecados?
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40 Examinemos seriamente o que temos feito e voltemos para o
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41 Abramos o nosso coração a Deus, que está no céu, e oremos assim:
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42 “Ó Deus, nós pecamos, nos revoltamos, e não nos perdoaste.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43 “Tu ficaste irado conosco, nos perseguiste, nos mataste sem dó nem piedade.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44 Tu te cercaste de nuvens para que as nossas orações não chegassem a ti.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45 Fizeste com que as nações olhassem para nós como se fôssemos um monte de lixo e refugos.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46 “Somos insultados por todos os nossos inimigos.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47 Temos vivido no meio de medos, perigos, desgraças e destruição.”
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48 Dos meus olhos correm rios de lágrimas por causa da destruição do meu povo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49 Sem parar, os meus olhos vão derramar lágrimas
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50 até que o Senhor olhe lá do céu e nos veja.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51 O meu coração sofre muito quando penso no que vi acontecer com as mulheres da minha cidade.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52 Os meus inimigos, que não tinham razão para me odiar, me caçaram como se eu fosse um passarinho.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53 Eles me jogaram vivo num poço e o taparam com uma pedra.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54 A água subiu acima da minha cabeça, e eu pensei: “Estou perdido!”
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55 Do fundo do poço, gritei pedindo a tua ajuda, ó
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56 Roguei que me escutasses, e tu ouviste o meu grito.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57 No dia em que te chamei, chegaste perto de mim e disseste: “Não tenha medo!”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58 Ó Senhor, tu vieste me socorrer e salvaste a minha vida.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59 Julga a meu favor, ó Senhor , pois conheces as injustiças que tenho sofrido.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60 Tu sabes como os meus inimigos são vingativos e conheces os planos que fazem contra mim.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61 Ó Senhor Deus, tu ouviste os seus insultos e conheces todos os seus planos.
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62 Tu sabes que o dia inteiro falam contra mim e planejam me prejudicar.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63 Tu vês que, em todos os momentos, eles zombam de mim.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64 Ó Senhor , dá-lhes o que merecem, castiga-os pelo que têm feito.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65 Amaldiçoa-os e faze com que eles caiam no desespero.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66 Persegue-os na tua ira, ó Senhor , e acaba com eles aqui na terra!
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lamentações 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.