Lamentações 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1 Eu sou o homem que viu a aflição causada pela vara do furor de Deus.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2 Ele me levou e me fez andar nas trevas e não na luz.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3 Certamente ele voltou a sua mão contra mim, sem parar, todo o dia.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4 Fez envelhecer a minha carne e a minha pele, e despedaçou os meus ossos.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5 Construiu rampas de ataque contra mim e me cercou de amargura e dor.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6 Ele me faz habitar na escuridão, como aqueles que morreram há muito tempo.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7 Cercou-me de um muro, e já não posso sair; prendeu-me com pesadas correntes.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8 Mesmo quando clamo e grito, ele fecha os ouvidos à minha oração.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9 Fechou os meus caminhos com blocos de pedra, fez tortuosas as minhas veredas.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10 Foi para mim como um urso à espreita, como um leão pronto para atacar.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11 Desviou os meus caminhos e me fez em pedaços; depois me abandonou.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12 Entesou o seu arco e me pôs como alvo de suas flechas.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13 As flechas da sua aljava atingiram o meu coração.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14 Fui feito motivo de riso para todo o meu povo, e a sua canção de deboche o dia inteiro.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15 Fartou-me de amarguras, e me saciou de absinto.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16 Quebrou os meus dentes nas pedras, e cobriu-me de cinza.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17 Já não sei o que é ter paz e esqueci o que é desfrutar do bem.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18 Então eu disse: “Não tenho mais forças. A minha esperança no
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19 Lembra-te da minha aflição e do meu andar errante, do absinto e da amargura.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20 Minha alma continuamente se lembra disso e se abate dentro de mim.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21 Quero trazer à memória o que pode me dar esperança.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22 As misericórdias do de não sermos consumidos, porque as suas misericórdias não têm fim;
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23 renovam-se cada manhã. Grande é a tua fidelidade.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24 A minha porção é o Senhor , diz a minha alma; portanto, esperarei nele.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25 O Senhor é bom para os que esperam nele, para aqueles que o buscam.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26 Bom é aguardar a salvação do e isso, em silêncio.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27 Bom é para o homem suportar o jugo na sua mocidade.
28 at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28 Que ele se assente solitário e fique em silêncio, porque esse jugo Deus pôs sobre ele.
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29 Ponha a sua boca no pó; talvez ainda haja esperança.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30 Dê a face ao que o fere e suporte todas as afrontas.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
31 O Senhor não rejeitará para sempre.
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32 Ainda que entristeça alguém, terá compaixão segundo a grandeza das suas misericórdias.
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33 Porque não aflige nem entristece de bom grado os filhos dos homens.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34 Pisar debaixo dos pés todos os prisioneiros da terra,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35 perverter o direito do homem diante do Altíssimo,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36 subverter a justiça num processo — será que o Senhor não veria tais coisas?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37 Quem é aquele que diz, e assim acontece, sem que o Senhor o tenha ordenado?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38 Por acaso, não é da boca do Altíssimo que procedem tanto o mal como o bem?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39 Por que se queixa o homem? Queixe-se cada um dos seus próprios pecados.
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40 Examinemos bem os nossos caminhos e voltemos para o
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41 Levantemos o coração, juntamente com as mãos, para Deus nos céus, dizendo:
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42 “Nós pecamos e fomos rebeldes, e tu não nos perdoaste.”
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43 Cobriste-nos de ira e nos perseguiste; nos mataste sem dó nem piedade.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44 De nuvens te encobriste para que a nossa oração não passe.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45 Como lixo e refugo nos puseste no meio dos povos.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46 Todos os nossos inimigos abriram a boca contra nós.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47 Sobre nós vieram o temor e a cova, a desolação e a ruína.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48 Dos meus olhos correm rios de lágrimas, por causa da destruição da filha do meu povo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49 Os meus olhos choram, não cessam, e não há descanso,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50 até que o Senhor atenda e veja lá do céu.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51 O que vejo entristece a minha alma: o sofrimento de todas as filhas da minha cidade.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52 Aqueles que sem motivo são meus inimigos caçaram-me como se eu fosse uma ave.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53 Lançaram-me vivo numa cova e atiraram pedras sobre mim.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54 Águas correram sobre a minha cabeça; então eu disse: “Estou perdido!”
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55 Da mais profunda cova, Senhor , invoquei o teu nome.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56 Ouviste a minha voz, quando pedi: “Não feches os teus ouvidos aos meus lamentos, ao meu clamor.”
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57 No dia em que te invoquei, chegaste perto de mim e disseste: “Não tenha medo.”
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58 Defendeste a minha causa, Senhor; remiste a minha vida.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59 Viste, Senhor , a injustiça que me fizeram; julga a minha causa.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60 Viste toda a sua vingança, todos os seus planos contra mim.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61 Ouviste as suas afrontas, todos os seus planos contra mim,
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62 as acusações que me fazem e o que murmuram contra mim, o dia todo.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63 Observa-os quando se assentam e quando se levantam; eu sou motivo de zombaria para eles.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64 Tu, Senhor , lhes retribuirás segundo a obra das mãos deles.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65 Tu lhes darás dureza de coração, que é a tua maldição sobre eles.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66 Na tua ira, os perseguirás, e eles serão eliminados de debaixo dos céus do
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lamentações 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.