Lamentações 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs ARA
1 Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1 Eu sou o homem que viu a aflição pela vara do furor de Deus.
2 Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2 Ele me levou e me fez andar em trevas e não na luz.
3 Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3 Deveras ele volveu contra mim a mão, de contínuo, todo o dia.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4 Fez envelhecer a minha carne e a minha pele, despedaçou os meus ossos.
5 Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5 Edificou contra mim e me cercou de veneno e de dor.
6 På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6 Fez-me habitar em lugares tenebrosos, como os que estão mortos para sempre.
7 Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7 Cercou-me de um muro, e já não posso sair; agravou-me com grilhões de bronze.
8 Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8 Ainda quando clamo e grito, ele não admite a minha oração.
9 Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9 Fechou os meus caminhos com pedras lavradas, fez tortuosas as minhas veredas.
10 En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10 Fez-se-me como urso à espreita, um leão de emboscada.
11 Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11 Desviou os meus caminhos e me fez em pedaços; deixou-me assolado.
12 Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12 Entesou o seu arco e me pôs como alvo à flecha.
13 Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13 Fez que me entrassem no coração as flechas da sua aljava.
14 Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14 Fui feito objeto de escárnio para todo o meu povo e a sua canção, todo o dia.
15 Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15 Fartou-me de amarguras, saciou-me de absinto.
16 Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16 Fez-me quebrar com pedrinhas de areia os meus dentes, cobriu-me de cinza.
17 Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17 Afastou a paz de minha alma; esqueci-me do bem.
18 og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18 Então, disse eu: já pereceu a minha glória, como também a minha esperança no
19 Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19 Lembra-te da minha aflição e do meu pranto, do absinto e do veneno.
20 Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20 Minha alma, continuamente, os recorda e se abate dentro de mim.
21 Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21 Quero trazer à memória o que me pode dar esperança.
22 Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22 As misericórdias do Senhor são a causa de não sermos consumidos, porque as suas misericórdias não têm fim;
23 Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23 renovam-se cada manhã. Grande é a tua fidelidade.
24 Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24 A minha porção é o Senhor , diz a minha alma; portanto, esperarei nele.
25 Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25 Bom é o Senhor para os que esperam por ele, para a alma que o busca.
26 Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26 Bom é aguardar a salvação do Senhor , e isso, em silêncio.
27 Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27 Bom é para o homem suportar o jugo na sua mocidade.
28 at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28 Assente-se solitário e fique em silêncio; porquanto esse jugo Deus pôs sobre ele;
29 at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29 ponha a boca no pó; talvez ainda haja esperança.
30 at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30 Dê a face ao que o fere; farte-se de afronta.
31 For Herren forkaster ikke til evig tid,
31 O Senhor não rejeitará para sempre;
32 men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32 pois, ainda que entristeça a alguém, usará de compaixão segundo a grandeza das suas misericórdias;
33 for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33 porque não aflige, nem entristece de bom grado os filhos dos homens.
34 Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34 Pisar debaixo dos pés a todos os presos da terra,
35 bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35 perverter o direito do homem perante o Altíssimo,
36 eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36 subverter ao homem no seu pleito, não o veria o Senhor?
37 Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37 Quem é aquele que diz, e assim acontece, quando o Senhor o não mande?
38 Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38 Acaso, não procede do Altíssimo tanto o mal como o bem?
39 Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39 Por que, pois, se queixa o homem vivente? Queixe-se cada um dos seus próprios pecados.
40 La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40 Esquadrinhemos os nossos caminhos, provemo-los e voltemos para o
41 La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41 Levantemos o coração, juntamente com as mãos, para Deus nos céus, dizendo:
42 Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42 Nós prevaricamos e fomos rebeldes, e tu não nos perdoaste.
43 Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43 Cobriste-nos de ira e nos perseguiste; e sem piedade nos mataste.
44 Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44 De nuvens te encobriste para que não passe a nossa oração.
45 Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45 Como cisco e refugo nos puseste no meio dos povos.
46 De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46 Todos os nossos inimigos abriram contra nós a boca.
47 Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47 Sobre nós vieram o temor e a cova, a assolação e a ruína.
48 Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48 Dos meus olhos se derramam torrentes de águas, por causa da destruição da filha do meu povo.
49 Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49 Os meus olhos choram, não cessam, e não há descanso,
50 før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50 até que o Senhor atenda e veja lá do céu.
51 Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51 Os meus olhos entristecem a minha alma, por causa de todas as filhas da minha cidade.
52 Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52 Caçaram-me, como se eu fosse ave, os que sem motivo são meus inimigos.
53 De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53 Para me destruírem, lançaram-me na cova e atiraram pedras sobre mim.
54 Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54 Águas correram sobre a minha cabeça; então, disse: estou perdido!
55 Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55 Da mais profunda cova, Senhor , invoquei o teu nome.
56 Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56 Ouviste a minha voz; não escondas o ouvido aos meus lamentos, ao meu clamor.
57 Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57 De mim te aproximaste no dia em que te invoquei; disseste: Não temas.
58 Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58 Pleiteaste, Senhor, a causa da minha alma, remiste a minha vida.
59 Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59 Viste, Senhor , a injustiça que me fizeram; julga a minha causa.
60 Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60 Viste a sua vingança toda, todos os seus pensamentos contra mim.
61 Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61 Ouviste as suas afrontas, Senhor , todos os seus pensamentos contra mim;
62 mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62 as acusações dos meus adversários e o seu murmurar contra mim, o dia todo.
63 Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63 Observa-os quando se assentam e quando se levantam; eu sou objeto da sua canção.
64 Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64 Tu lhes darás a paga, Senhor , segundo a obra das suas mãos.
65 Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65 Tu lhes darás cegueira de coração, a tua maldição imporás sobre eles.
66 Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66 Na tua ira, os perseguirás, e eles serão eliminados de debaixo dos céus do
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lamentações 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.