Jó 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVT
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
1 Por fim, Jó falou e amaldiçoou o dia de seu nascimento.
2 Job tok til orde og sa:
2 Disse ele:
3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
3 “Apagado seja o dia em que nasci e a noite em que fui concebido.
4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
4 Transforme-se esse dia em escuridão; Deus, lá do alto, o ignore, e luz nenhuma brilhe sobre ele.
5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
5 Domine esse dia a escuridão absoluta; uma nuvem negra o cubra, e densa escuridão o encha de terror.
6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
6 Apodere-se dessa noite a escuridão; nunca mais seja contada entre os dias do ano, nunca mais seja incluída entre os meses.
7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
7 Sim, estéril seja essa noite, desprovida de toda a alegria.
8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
8 Amaldiçoem esse dia os que vivem a amaldiçoar, aqueles que podem despertar o Leviatã.
9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
9 Escureçam-se suas estrelas matutinas; espere o dia pela luz, mas em vão, e jamais veja a luz do amanhecer.
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
10 Amaldiçoado seja esse dia por não fechar o ventre de minha mãe, por permitir que eu nascesse, para presenciar todo este sofrimento.
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
11 “Por que eu não nasci morto? Por que não morri ao sair do ventre?
12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
12 Por que me deitaram no colo de minha mãe? Por que ela me amamentou no seio?
13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
13 Se eu tivesse morrido ao nascer, agora estaria em paz; sim, dormiria e repousaria.
14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
14 Descansaria com os reis da terra e seus conselheiros, cujos edifícios agora estão em ruínas.
15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
15 Descansaria com os príncipes, ricos em ouro, cujos palácios eram cheios de prata.
16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
16 Por que não me sepultaram como uma criança que nasceu morta, como um bebê que nunca viu a luz?
17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
17 Pois na morte os perversos já não causam problemas, e os cansados repousam.
18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
18 Até mesmo os cativos encontram sossego nela, onde não há capatazes para ameaçá-los.
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
19 Os ricos e os pobres estão ali, e o escravo se vê livre de seu senhor.
20 Hvorfor gir han* den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte, / {* Gud.}
20 “Por que conceder luz aos miseráveis e vida aos amargurados?
21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
21 Anseiam pela morte, e ela não vem; cavam à procura dela mais que de tesouros ocultos.
22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
22 Enchem-se de alegria quando enfim morrem e exultam quando chegam ao túmulo.
23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
23 Por que conceder luz aos que não têm futuro, aos que Deus cercou de todos os lados?
24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
24 De tanto gemer, não consigo comer; meus gritos de dor se derramam como água.
25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
25 O que sempre temi veio sobre mim, o que tanto receava me aconteceu.
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
26 Não tenho paz, nem sossego; não tenho descanso, só aflição”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.