Jó 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
1 Depois disto, Jó passou a falar e amaldiçoou o dia do seu nascimento.
2 Job tok til orde og sa:
2 Jó disse:
3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
3 “Pereça o dia em que nasci e a noite em que se disse: ‘Foi concebido um homem!’
4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
4 Que aquele dia se transforme em trevas, e Deus, lá de cima, não se importe com ele, nem resplandeça sobre ele a luz.
5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
5 Que as trevas e a sombra da morte se apoderem desse dia; que uma nuvem habite sobre ele; que tudo o que pode escurecer o dia o espante.
6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
6 Aquela noite, que dela se apoderem densas trevas; que ela não se alegre entre os dias do ano, nem entre na conta dos meses.
7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
7 Sim, que seja estéril aquela noite, e dela sejam banidos os gritos de alegria.
8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
8 Amaldiçoem-na aqueles que sabem amaldiçoar o dia e sabem instigar o Leviatã.
9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
9 Escureçam-se as estrelas do seu alvorecer; que a noite espere a luz, e a luz não venha; que não veja o despontar da alvorada,
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
10 pois não fechou as portas do ventre da minha mãe, nem escondeu dos meus olhos o sofrimento.”
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
11 “Por que não morri ao nascer? Por que não expirei ao sair do ventre de minha mãe?
12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
12 Por que houve um colo que me acolhesse, e seios, para que eu mamasse?
13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
13 Porque agora eu repousaria tranquilo; dormiria, e então haveria para mim descanso,
14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
14 com os reis e conselheiros da terra que construíram para si mausoléus;
15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
15 ou com os príncipes que tinham ouro e encheram as suas casas de prata;
16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
16 ou, como aborto oculto, eu não existiria, como crianças que nunca viram a luz.
17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
17 Ali os maus cessam de perturbar, e ali repousam os cansados.
18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
18 Ali os presos juntamente repousam e não ouvem a voz do capataz.
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
19 Ali está tanto o pequeno como o grande, e o servo fica livre de seu senhor.”
20 Hvorfor gir han* den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte, / {* Gud.}
20 “Por que se concede luz ao miserável e vida aos de coração amargurado,
21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
21 que esperam a morte, e ela não vem, que cavam em procura dela mais do que tesouros ocultos,
22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
22 que se alegrariam por um túmulo e exultariam se achassem a sepultura?
23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
23 Por que se concede luz ao homem cujo caminho é oculto, e a quem Deus cercou de todos os lados?”
24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
24 “Porque em vez do meu pão me vêm gemidos, e os meus lamentos se derramam como água.
25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
25 Aquilo que temo me sobrevém, e o que receio me acontece.
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
26 Não tenho descanso, não tenho sossego, não tenho repouso; só tenho inquietação.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.