Jó 3
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs BKJ
1 Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
1 Depois disso, abriu Jó a sua boca, e amaldiçoou o seu dia.
2 Job tok til orde og sa:
2 E Jó falou, e disse:
3 Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
3 Pereça o dia em que eu nasci, e a noite em que se disse: Foi concebido um filho homem.
4 Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
4 Que aquele dia seja trevas; que Deus não o considere lá de cima, nem permita que a luz brilhe sobre ele.
5 Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
5 Que as trevas e a sombra da morte o maculem; que uma nuvem habite sobre ele, e que a escuridão do dia o aterrorize.
6 Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
6 Quanto àquela noite, que a escuridão agarre-se a ela; que ela não se alegre entre os dias do ano; que não entre no número dos meses.
7 Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
7 Ah! Que aquela noite seja solitária, e nenhuma voz de júbilo entre nela.
8 Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
8 Amaldiçoem-na aqueles que amaldiçoam o dia, que estão prontos para levantar o seu pranto.
9 Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
9 Escureçam-se as estrelas do seu crepúsculo; que procure a luz, e não tenha nenhuma; nem veja o alvorecer do dia,
10 fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
10 porque não fechou as portas do útero de minha mãe; nem escondeu a tristeza de meus olhos.
11 Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
11 Por que eu não morri desde o útero? Por que não entreguei o espírito quando saí do ventre?
12 Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
12 Por que me ampararam os joelhos? Ou por que os peitos me amamentaram?
13 For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
13 Porque agora eu deveria estar deitado e quieto; deveria ter dormido, e então eu estaria em descanso;
14 sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
14 com os reis e conselheiros da terra, que edificaram lugares assolados para si mesmos;
15 eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
15 ou com príncipes que possuíam ouro, que encheram suas casas com prata;
16 eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
16 ou como em um oculto nascimento prematuro, eu não existiria; como os bebês que nunca viram a luz.
17 Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
17 Ali os perversos cessam de perturbar; e ali descansam os cansados.
18 Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
18 Ali os prisioneiros descansam juntos; eles não ouvem a voz do opressor.
19 Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
19 O pequeno e o grande estão lá; e o servo é livre de seu senhor.
20 Hvorfor gir han* den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte, / {* Gud.}
20 Por que se dá luz ao infeliz, e vida aos amargurados de alma?
21 dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
21 Que anseiam pela morte, mas ela não vem; e cavam por ela mais do que por tesouros ocultos;
22 dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
22 que regozijam grandemente, e ficam alegres quando conseguem encontrar a sepultura?
23 til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
23 Por que se dá luz ao homem, cujo caminho é oculto, e a quem Deus encobriu com sebe?
24 For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
24 Porque em lugar da minha comida, vem meu suspiro, e os meus rugidos se derramam como as águas.
25 For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
25 Porque aquilo que eu grandemente temia me sobreveio; e aquilo o que eu receava me sobreveio.
26 Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
26 Eu não estive em segurança, nem tive descanso, e nem estava tranquilo; ainda assim, a tribulação veio.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 3, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.