Jó 30
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVT
1 Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
1 “Agora, porém, os mais jovens zombam de mim, rapazes cujos pais não são dignos de correr com meus cães pastores.
2 Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
2 De que me serve a força deles? Seu vigor já desapareceu!
3 De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
3 Enfraquecidos pela pobreza e pela fome, roem a terra seca, em regiões sombrias e desoladas.
4 de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
4 Colhem ervas silvestres entre os arbustos e comem as raízes das giestas.
5 Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
5 São expulsos, aos gritos, da companhia das pessoas, como se fossem ladrões.
6 I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
6 Agora, moram em desfiladeiros medonhos, em cavernas e entre as rochas.
7 Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
7 Uivam como animais no meio dos arbustos e ajuntam-se debaixo dos espinheiros.
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
8 São gente insensata, sem nome nem valor; foram expulsos da terra.
9 Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
9 “Agora, divertem-se às minhas custas! Sou alvo de piadas e canções vulgares.
10 De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
10 Desprezam-me e ficam longe de mim; só se aproximam para cuspir em meu rosto.
11 for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
11 Pois Deus cortou a corda de meu arco; já que ele me humilhou, eles não se refreiam mais.
12 Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
12 Essa gente desprezível se opõe a mim abertamente; lançam-me de um lado para o outro e planejam minha desgraça.
13 De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
13 Bloqueiam meu caminho e fazem de tudo para me destruir. Sabem que não tenho quem me ajude;
14 Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
14 atacam-me de todos os lados. Quando estou caído, lançam-se sobre mim;
15 Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
15 vivo aterrorizado. O vento carregou minha honra; minha prosperidade passou como uma nuvem.
16 Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
16 “Agora, minha vida se esvai; a aflição me persegue durante o dia.
17 Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
17 A noite corrói meus ossos; a dor que me atormenta não descansa.
18 Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
18 Com mão forte, Deus agarra minha roupa; pega-me pela gola de minha túnica.
19 Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
19 Lança-me na lama; não passo de pó e cinza.
20 Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
20 “Clamo a ti, ó Deus, e não me respondes; fico em pé diante de ti, mas não me dás atenção.
21 Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
21 Tu me tratas com crueldade e usas teu poder para me perseguir.
22 Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
22 Tu me lanças no redemoinho e me destróis na tempestade.
23 for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
23 E sei que me envias para a morte, para o destino de todos os que vivem.
24 Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
24 “Por certo, ninguém se voltaria contra os necessitados, quando clamam por socorro em suas dificuldades.
25 Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
25 Acaso eu não chorava pelos aflitos? Não me angustiava pelos pobres?
26 For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
26 Esperava o bem, mas em seu lugar veio o mal; aguardava a luz, mas em seu lugar veio a escuridão.
27 Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
27 Meu coração está agitado e não sossega; dias de aflição me atormentam.
28 Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
28 Ando nas sombras, sem a luz do sol; levanto-me em praça pública e clamo por socorro.
29 Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
29 Contudo, sou considerado irmão dos chacais e companheiro das corujas.
30 Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
30 Minha pele escureceu, e meus ossos ardem de febre.
31 Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
31 Minha harpa toca canções fúnebres, e minha flauta acompanha os que choram.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 30, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.