Jó 30
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NVI
1 Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
1 "Mas agora eles zombam de mim, homens mais jovens que eu, homens cujos pais eu teria rejeitado, não lhes permitindo sequer estar com os cães de guarda do rebanho.
2 Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
2 De que me serviria a força de suas mãos, já que desapareceu o seu vigor?
3 De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
3 Desfigurados de tanta necessidade e fome, perambulavam pela terra ressequida, em sombrios e devastados desertos.
4 de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
4 Nos campos de mato rasteiro colhiam ervas, e a raiz da giesta era a sua comida.
5 Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
5 Da companhia dos amigos foram expulsos aos gritos, como se fossem ladrões.
6 I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
6 Foram forçados a morar nos leitos secos dos rios, entre as rochas e nos buracos da terra.
7 Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
7 Rugiam entre os arbustos e se encolhiam sob a vegetação.
8 barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
8 Prole desprezível e sem nome, foram expulsos da terra.
9 Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
9 "E agora os filhos deles zombam de mim com suas canções; tornei-me um provérbio entre eles.
10 De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
10 Eles me detestam e se mantêm à distância; não hesitam em cuspir em meu rosto.
11 for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
11 Agora que Deus afrouxou a corda do meu arco e me afligiu, eles ficam sem freios na minha presença.
12 Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
12 À direita os embrutecidos me atacam; preparam armadilhas para os meus pés, e constroem rampas de cerco contra mim.
13 De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
13 Destroem o meu caminho; conseguem destruir-me, sem a ajuda de ninguém.
14 Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
14 Avançam como através de uma grande brecha; arrojam-se entre as ruínas.
15 Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
15 Pavores apoderam-se de mim; a minha dignidade é levada como pelo vento, a minha segurança se desfaz como nuvem.
16 Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
16 "E agora esvai-se a minha vida; estou preso a dias de sofrimento.
17 Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
17 A noite penetra os meus ossos; minhas dores me corroem sem cessar.
18 Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
18 Em seu grande poder Deus é como a minha roupa; ele me envolve como a gola da minha veste.
19 Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
19 Lança-me na lama, e sou reduzido a pó e cinza.
20 Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
20 "Clamo a ti, ó Deus, mas não respondes; fico de pé, mas apenas olhas para mim.
21 Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
21 Contra mim te voltas com dureza e me atacas com a força de tua mão.
22 Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
22 Tu me apanhas e me levas contra o vento, e me jogas de um lado a outro na tempestade.
23 for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
23 Sei que me farás descer até a morte, ao lugar destinado a todos os viventes.
24 Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
24 "A verdade é que ninguém dá a mão ao homem arruinado, quando este, em sua aflição, grita por socorro.
25 Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
25 Não é certo que chorei por causa dos que passavam dificuldade? E que a minha alma entristeceu-se por causa dos pobres?
26 For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
26 Mesmo assim, quando eu esperava o bem, veio o mal; quando eu procurava luz, vieram trevas.
27 Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
27 Nunca pára a agitação dentro de mim; dias de sofrimento me confrontam.
28 Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
28 Perambulo escurecido, mas não pelo sol; levanto-me na assembléia e clamo por ajuda.
29 Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
29 Tornei-me irmão dos chacais, companheiro das corujas.
30 Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
30 Minha pele escurece e cai; meu corpo queima de febre.
31 Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
31 Minha harpa está afinada para cantos fúnebres, e minha flauta para o som de pranto.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 30, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.