Jó 23
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs NAA
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Então Jó respondeu:
2 Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk*. / {* d.e. jeg søker dog å dempe min klage.}
2 “Ainda hoje a minha queixa é de um revoltado, apesar de a minha mão reprimir o meu gemido.
3 Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
3 Quem dera eu soubesse onde encontrá-lo! Então me chegaria ao seu tribunal.
4 Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
4 Exporia diante dele a minha causa, encheria a minha boca de argumentos.
5 Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
5 Saberia com que palavras ele me responderia e entenderia o que ele fosse me dizer.
6 Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
6 Será que ele discutiria comigo, segundo a grandeza do seu poder? Não! Ele me atenderia.
7 Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
7 Ali, o homem reto apresentaria a sua causa diante dele, e eu me livraria para sempre do meu juiz.”
8 Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
8 “Se me adianto, Deus não está ali; se volto para trás, não o percebo.
9 er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
9 Se ele age à minha esquerda, não o vejo; se ele se esconde à minha direita, não o enxergo.
10 For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
10 Mas ele sabe o meu caminho; se ele me provasse, eu sairia como o ouro.
11 Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
11 Os meus pés seguiram as suas pisadas; guardei o seu caminho e não me desviei dele.
12 Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord. / {* RMR 7, 23.}
12 Do mandamento dos seus lábios nunca me afastei; escondi no meu íntimo as palavras da sua boca.”
13 Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
13 “Mas, se Deus resolveu alguma coisa, quem o pode convencer a mudar de ideia? O que ele quer, isso fará.
14 For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
14 Pois ele cumprirá o que está ordenado a meu respeito e muitas coisas como estas ainda tem planejado.
15 Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det*, så bever jeg for ham. / {* JBS 23, 14.}
15 Por isso, fico apavorado na sua presença; e, quando penso nisso, tenho medo dele.
16 Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
16 Deus é quem fez o meu coração esmorecer; o Todo-Poderoso me encheu de pavor.
17 fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
17 Porque não estou desfalecido por causa das trevas, nem porque a escuridão cobre o meu rosto.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.