Jó 19
Det Norsk Bibelselskap (DNB) vs VC
1 Da tok Job til orde og sa:
1 Jó respondeu então nestes termos:
2 Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
2 Até quando afligireis a minha alma e me atormentareis com vossos discursos?
3 Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
3 Eis que já por dez vezes me ultrajastes, e não vos envergonhais de me insultar.
4 Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
4 Mesmo que eu tivesse verdadeiramente pecado, minha culpa só diria respeito a mim mesmo.
5 Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
5 Se vos quiserdes levantar contra mim, e convencer-me de ignomínia,
6 Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
6 sabei que foi Deus quem me afligiu e me cercou com suas redes.
7 Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
7 Clamo contra a violência, e ninguém me responde; levanto minha voz, e não há quem me faça justiça.
8 Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
8 Fechou meu caminho para que eu não possa passar, e espalha trevas pelo meu caminho;
9 Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
9 despojou-me de minha glória, e tirou-me a coroa da cabeça.
10 Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
10 Demoliu-me por inteiro, e pereço, desenraizou minha esperança como uma árvore,
11 Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
11 acendeu a sua cólera contra mim, tratou-me como um inimigo.
12 Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
12 Suas milícias se concentraram, construíram aterros para me assaltarem, acamparam em volta de minha tenda.
13 Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
13 Meus irmãos foram para longe de mim, meus amigos de mim se afastaram.
14 Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
14 Meus parentes e meus íntimos desapareceram, os hóspedes de minha casa esqueceram-se de mim.
15 Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
15 Minhas servas olham-me como um estranho, sou um desconhecido para elas.
16 Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
16 Chamo meu escravo, ele não responde, preciso suplicar-lhe com a boca.
17 Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
17 Minha mulher tem horror de meu hálito, sou pesado aos meus próprios filhos.
18 Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
18 Até as crianças caçoam de mim; quando me levanto, troçam de mim.
19 Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
19 Meus íntimos me abominam, aqueles que eu amava voltam-se contra mim.
20 Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
20 Meus ossos estão colados à minha pele, à minha carne, e fujo com a pele de meus dentes.
21 Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
21 Compadecei-vos de mim, compadecei-vos de mim, ao menos vós, que sois meus amigos, pois a mão de Deus me feriu.
22 Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
22 Por que me perseguis como Deus, e vos mostrais insaciáveis de minha carne?
23 Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
23 Oh!, se minhas palavras pudessem ser escritas, consignadas num livro,
24 ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
24 gravadas por estilete de ferro em chumbo, esculpidas para sempre numa rocha!
25 Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
25 Eu o sei: meu vingador está vivo, e aparecerá, finalmente, sobre a terra.
26 Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
26 Por detrás de minha pele, que envolverá isso, na minha própria carne, verei Deus.
27 han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.}
27 Eu mesmo o contemplarei, meus olhos o verão, e não os olhos de outro; meus rins se consomem dentro de mim.
28 Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
28 Pois, se dizes: Por que o perseguimos, e como encontraremos nele uma razão para condená-lo?
29 så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
29 Temei o gume da espada, pois a cólera de Deus persegue os maus, e sabereis que há uma justiça.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Jó 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.